Beskrivelse fra lokalitet:
Utstrekning: Om vi utelater TGB50, kan vi se ut til å ha en tilnærmet sammenhengende funnkonsentrasjon som strekker seg over et område på ca 360 m2. Det gamle bekkeleiet, med to negative prøvestikk, skjærer området. Ut fra topografien kan lokaliteten godt tenkes å være større. Den tørre flata der det negative prøvestikket TGB 49 ligger, mellom de positive stikkene SEF37 og RLB22, bør ikke avskrives som ubrukt uten nærmere undersøkelse. Stratigrafi: Profilskisser: Vedlegg 8. Torvtykkelsen i de positive prøvestikkene varierer fra ca 8 ¿ 35 cm. I de fleste stikkene finnes brun, humusblanda sand under torva, avløst av steril sand lengre ned. Stein- og grusinnhold varierer. I noen stikk ser det ut til å være et ca 10 cm tykt lag med fin sand uten grus og stein i toppen. I stikkene innen det gamle bekkeleiet er det fine sandlaget tykkere (27 cm i det negative stikket TGB 52). Et par prøvestikk (SEF 35 og TGB 53) har steiner som kan tenkes å være skjørbrente. Kullbiter finnes i det humusblanda sandlaget under torva i flere stikk, men ikke som noe sammenhengende kullag. Funn finnes fra og med nederste del av torva, til og med bøttelag 5, men få funn er gjort dypere enn 15 cm under torvbunnen, eller under den brune, humusblanda sanda. Funn: Totalt ble det gjort 29 funn. Flint er det eneste representerte råstoffet. En regulær flekke og et flekkelignende avslag, begge med bruksspor, ble funnet i hhv. RLB22 og SEF35. En ubestemt kjerne med arr etter flekke/flekkelignende avslag ble også funnet i RLB22. Ellers dreier det seg om vanlige avslag, mikroavslag og biter/ubestemte fragment. Ingen funn er klart brente. Flere er frostsprengte. 14 av 29 funn har rester av cortex. I prøvestikkene i ytterkantene av funnområdet (TGB53, OD19 og OD23) finnes en overvekt av patinerte og/eller vannrulla funn. I de mest funnrike stikkene er funnene stort sett skarpe og fine.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ut fra hoh virker det rimelig å plassere lokaliteten innen tidligmesolitikum, mest sannsynlig et sted mellom 9800 og 9500 BP. Det at vi har regulær flekketeknikk representert i funnmaterialet, passer bra med dateringen, men kan ikke sies å bekrefte den, da regulære flekker også er forholdsvis vanlige i seinere perioder. Vi har ingen funn som motsier en datering til tidligmesolitikum.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten består av en gravrøys.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Røysa er lokalisert ca. 35 m. langs skogsveien i retning Ø fra skogsveikrysset i SØ, og deretter ca. 65 m. mot SSØ fra skogsveien. Den ligger i vesthellingen av åsen, på et bergplatå, i ytterkant av skog/på en åpen bergflate. Type: Rundrøys bestående av stein med en jordkappe. Mål: Diameter: 12 m. Høyde: 80-120 cm. Attributter: Plyndringsgrop. Mål plyndringsgropa: 2,2-2,6 m. 40-50 cm. dyp.
Beskrivelse fra lokalitet:
13 prøvestikk kan regnes med i avgrensinga av lokaliteten. Av disse er 6 positive (SEF5, 6 og 38, RLB25 og TGB 55). De negative stikkene i NØ utgjør også SV-avgrensinga av lok 3. Sjakt 2 (6.1) går nært opptil lok 2 i N, og kan også regnes som en del av avgrensinga. Det ble ikke gjort observasjoner i sjakta som kan knyttes til lokaliteten. I to negative prøvestikk tett ved lokaliteten i SV og NV støtte vi på steinveiter. Sjakt 1-10 avslørte kraftig dreneringsvirksomhet på den tidligere dyrka flata. Vi kan ikke utelukke at det går veiter også gjennom lok 2. Utstrekning: Det mest funnrike prøvestikket har ikke flere enn fire funn (SEF6). Det er sånn sett vanskelig å snakke om noen klar funnkonsentrasjon. I og med at det samme kan sies om lok 3 (se under), er det heller ikke så lett å avgjøre om disse to lokalitetene skal ses som separate enheter. Kanskje representerer området imellom bare en særlig funnfattig del av en større, lite intensivt brukt lokalitet? Separat betraktet ser funnområdet på lok 2 ut til å strekke seg over et område på ca 280 m2. Denne utstrekningen forutsetter at omroting i form av pløying og veitegraving ikke har påvirket funnenes horisontale spredning i altfor stor grad. Stratigrafi: Profilskisser: Vedlegg 8. Torvtykkelse opptil 14 cm i mose-området. Det ser ut til å dreie seg om rimelig nydannet torv, med friske røtter. Humusblanda sand, evt. sandblanda jord, under torva. Disse massene kan være omrota, også i områder som ut fra overflatevegetasjon ser ut til å ligge utafor dyrka mark, og der sandinnholdet er kraftig nok til at det ikke ser ut til å dreie seg om matjord (Eks: SEF38, med flintfunn i 2. og moderne keramikk i 3. bøttelag). Det humusblanda sandlaget/jordlaget varierer i tykkelse fra 10 cm (SEF5) til 35 cm (SEF38). Under er det stort sett lys, kompakt sand. I SEF6 veksler sandlaget under det humusblanda laget med rødbrun silt/leireaktige masser. Et makroavslag fra dette stikket ble funnet akkurat i overgangen mellom disse to lagene. Ellers finnes funnene på ulike nivå i det humusblanda laget. Det negative stikket TGB54, også innen moseområdet, skiller seg ut ved å ha et større innslag av stein enn de andre stikkene i området, både i og under det humusblanda laget. Prøvestikk TGB55 er det eneste positive stikket utenfor moseområdet. Her er det ca 20 cm matjord over fin brun sand. Funn ble gjort i sandlaget. Funn: Funnliste: Vedlegg 1. Funnet som skiller seg mest ut på lokaliteten er det kraftige makroavslaget fra SEF6 (største mål hele 8,6 cm). Ellers finnes avslag, mikroavslag, biter/ubestemte fragment, samt en ubestemt kjerne (TGB55). 10 av 13 funn er markert patinerte.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Det kraftige innslaget av patinerte funn kan tyde på at funnene i en periode har ligget eksponert i en strandsone. Om lokaliteten har vært strandbundet, bør dateringen ligge et sted rundt 9300 BP, mot slutten av tidligmesolitikum. Plasseringen har da vært i en temmelig langgrunn bukt, der flo- og fjærevariasjonene kan ha gjort lokaliteten lite egnet for langvarige opphold. Ut fra terrenget kunne lokaliteten naturligvis også tenkes å være spor etter en neolittisk bosetning med mindre behov for umiddelbar nærhet til sjøen enn det vi regner med at folk i mesolitikum har hatt. Det hører imidlertid til sjeldenhetene å finne makroavslag av den størrelsen vi har fra SEF6 på neolittiske lokaliteter. Normalt regner vi med at tilgangen på store flintstykker i strandsonen minsker fra mellommesolitikum og utover. Vurdering: Lokaliteten er prega av seinere tids forstyrrelser, men ser ut til å ha en forholdsvis grei avgrensing. Hoveddelen av funnene har vært utsatt for eksponering/mekanisk slitasje. Funntettheten ser ut til å være lav.
Beskrivelse fra lokalitet:
15 prøvestikk kan regnes med i avgrensinga av lokaliteten. Av disse er 7 positive (TGB5, 7, 56 og 57, OD24 og 25, SEF40). To negative stikk i SV utgjør også NØ-avgrensinga av lok 2. Sjakt 2 (6.1) går nært opptil lok 3 i NV, og kan også regnes som en del av avgrensinga. Det ble ikke gjort observasjoner i sjakta som kan knyttes til lokaliteten. Lokalitetens mest funnrike prøvestikk, TGB57 (8 funn) ligger i utkanten av det lille platået i skråninga. Fem av funnene herfra er imidlertid vannrulla biter, som må regnes som usikre artefakter. Ingen av de andre prøvestikkene på lokaliteten har mer enn to funn. Det er med andre ord vanskelig å snakke om noen klar funnkonsentrasjon. Lokalitetens første positive stikk, TGB5, ligger i toppen av skråninga, nær berget i SØ. Ett prøvestikk (TGB5a) ble avsluttet da en steinveit dukket opp i S-profilen. Et nytt stikk ble påbegynt 25 cm mot N (TGB5). Her dukket en ny steinveit opp, denne gangen i NØ-hjørnet av stikket. Veitene ligger her med ca 90 cm avstand. De er trolig konvergerende, med økende avstand nedover skråninga. Begge skjærer lokaliteten. En åpen grøft går tett ved stikkene i SØ, langsetter bergveggen. Ett prøvestikk ble påbegynt ca 15 m NØ for det NØ-ligste positive stikket, OD24. Stikket måtte oppgis pga tykk torv. Sjakt 1 ble seinere gravd her med maskin. Torva er over 1 m tykk, og det var kraftig vanninnsig i sjakta. Utstrekning: Lokaliteten kan tenkes å ha direkte sammenheng med lok 2 (se over). Separat betraktet ser funnområdet på lok 3 ut til å strekke seg over et område på ca 530 m2. Dette inkluderer imidlertid flere bratte partier uten sannsynlig potensial som boligflate. Flata oppe i skråningen har en utstrekning på ca 60 m2. På den større flata nedenfor ligger de positive stikkene langs en smal stripe med lengde ca 35 m, mellom skråninga og det antatte gamle elveleiet. Stratigrafi: Profilskisser: Vedlegg 8. Selv oppe i skråningen har vi et lag under gresstorva som er tolket som et sandblanda matjordslag. Tykkelsen på matjordslaget varierer fra ca 7-20 cm i skråninga, og fra 10-35 cm på den nedre flata. Under matjorda finnes lys sand de fleste steder. Funn er gjort både i matjordslaget, og i sandlag under. Innslag av grus varierer i sandlagene. I de fleste stikkene er det forholdsvis lite stein under matjordslaget. Et markert unntak er det negative stikket TGB8, der det lå et tett lag med halvnevestore stein med steinfri sand over og under. Noen kullbiter ble observert i forbindelse med steinlaget. Det virker ikke usannsynlig at det kan dreie seg om del av en form for struktur, selv om det ikke fantes artefakter i stikket. Funn: Funnliste: Vedlegg 1. Alle funnene er av flint. 14 av 17 funn er patinerte. 7 funn er vannrulla. Ett funn, en mulig kantstikkel som også har knusespor/bruksspor langs en konkav kant, er det eneste som verken er patinert eller vannrulla. Denne ble funnet i OD24, i toppen av matjordslaget. De resterende funnene er avslag, mikroavslag eller ubestemte biter/fragment. Flere er usikre som artefakter (notert i funnlista). I TGB56 er minst ett funn brent.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Den nedre flata ligger på samme høyde som lok 2, og lokalitetene kan tenkes å henge sammen. Vi foreslår en sein tidligmesolittisk datering også for lok 3. En kantstikkel passer godt inn i et tidligmesolittisk funninventar. Vurdering: Lokaliteten er prega av seinere tids forstyrrelser. Avgrensinga er litt uklar, i og med funnområdet ikke begrenser seg til én topografisk enhet. Lokaliteten ser ut til å være funnfattig, med et materiale prega av eksponering/mekanisk slitasje. Observasjonen av en mulig struktur gir lokaliteten en ekstra dimensjon, enten den eventuelle strukturen har direkte sammenheng med steinaldersporene eller ikke.
I liten skograbb: Langstrakt steinrøys som smalner sterkt mot S. Sidene er markert med noen små blokker og store stein. I N utflytende grenser. Hele røysa overdynget med småstein og litt større stein (eller rydning?). Påvist av Wigger Liahaugen.
Beskrivelse fra lokalitet:
17 prøvestikk kan regnes med i avgrensinga av lokaliteten. Av disse er 11 positive (TGB62, 63 og 65, SEF44, 45 og 47, OD31-35). SEF44, OD32 og TGB62, med hhv. 35, 13 og 12 funn, peker mot en klar, sentral funnkonsentrasjon innen et område på ca 125m2. Antall funn i de positive stikkene utenfor dette området er maksimalt 5. SEF44 og TGB52 ligger knapt 5 m unna veigrøfta. Tett ved OD32 oppdaget vi flatt berg rett under gresstorva. Rett på berget lå et mikroavslag av flint. Bergpartier så nær overflata kan ha vært med å beskytte lokaliteten mot fullstendig oppløying. Vi oppdaget ikke bergflater andre steder på lokaliteten. Utstrekning: Bekken danner en naturlig avgrensning av lokaliteten mot Ø. Det antatte gamle elveleiet kan se ut til å danne en slags grense i S, selv om vi har ett positivt prøvestikk på S-siden (TGB65). OD31, det positive stikket innen elveleiet, har kun én flintbit, i omrota masser. I NØ har vi ikke noe negativt prøvestikk som avgrensning i Ø, men prøvestikket OD34 inneholdt kun en brent flintbit, og et vannrulla funn som evt. kan være naturflint. Om vi ser bort fra TGB65, får vi et funnområde på rundt 40x35 m (ca 1400 m2). Dette inkluderer imidlertid 7,5x40 m vei + veigrøft, slik at bevart funnareal må regnes som mindre (ca 1100 m2). Stratigrafi: Profilskisser: Vedlegg 8. Ute på den tidligere dyrka flata har alle stikkene et tynt lag gresstorv etterfulgt av et sandblanda matjordslag som varierer i tykkelse mellom 13 og 23 cm. En del funn kommer fra dette laget, men i SEF44 kommer den absolutte hovedvekten av funn fra det rødbrune sand- og gruslaget under matjorda. SEF45 er det eneste positive stikket der alle funn ble gjort i matjordslaget. Her kom vi ned på leire kun 20 cm under torvbunnen. Flere prøvestikk viser et grågrønt leirelag i bunnen, men stort sett dypere ned. TGB62 har en spesiell stratigrafi, med et fint, funntomt sandlag under det funnførende matjordslaget, etterfulgt av noe som ser ut som et gammelt torvlag, og deretter et funnførende sand- og gruslag. Det funntomme sandlaget, og det bevarte torvlaget, kan mest sannsynlig forklares med en mindre flom i det gamle elveleiet som stikket ligger tett opptil. Fin elvesand kan ha forseglet den gamle torvoverflata. Det kunne være svært interessant med en datering av de gamle torvmassene. SØ for lokaliteten, der bekken svinger, fikk vi laget en skikkelig profil i bekkeskråningen (Figur 6). Den viser en stratigrafi med ca 40 cm sandblanda matjord i toppen, ca 30 cm leire under, og et kraftig skjellag med en tykkelse på minst 40 cm i bunnen (det ble ikke gravd gjennom dette laget). Totalt ble ca 88 funn samlet inn fra lokaliteten (funnene fra TGB62, 63 og 65 gikk dessverre tapt før katalogisering. Det nøyaktige antallet er derfor litt usikkert). Foruten ett avslag i bergkrystall, er alle artefaktene av flint. Fra OD32 har vi en bit brent bein. Da denne ble funnet i toppen av matjordslaget, er det imidlertid uklart om den kan knyttes direkte til lokaliteten. Vi har ingen sikre redskaper. Ett avslag fra SEF44 har imidlertid antydning til flat retusj langs to rette kanter. Ett avslag og ett fragment har bruksspor. Av de katalogiserte funnene (65 funn) er kun ett patinert. 10 funn er vannrulla. Halvparten av disse er usikre som artefakter. Vannrulla funn finnes særlig i ytterkantene av lokaliteten. Foruten avslag, mikroavslag og ubestemte fragment/biter, har vi ett proksimalfragment av en mikroflekke, og en bipolar kjerne.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lok 4, med sine 20 moh ved de nederste positive prøvestikkene, er den nest laveste lokaliteten vi har innen undersøkelsesområdet. Ut fra strandlinjekurven kan den tenkes å høre hjemme i tidligmesolitikum, mot slutten av denne perioden. Om vi ser for oss at det har gått en bekk/mindre elv både på S-siden av lokaliteten, og i Ø, der det går bekk i dag, har kanskje ikke behovet for umiddelbar nærhet til sjøen vært så stort. Funnmaterialet gir ingen klare indikasjoner på alder, men bipolar teknikk er vanligere på mellom- og seinmesolittiske lokaliteter enn på tidligmesolittiske, og det samme gjelder i enda større grad for regulære mikroflekker. På grunn av tapestransgresjonen, som starter nær begynnelsen av mellommesolitikum, vil avstanden til sjøen ha vært lengre i denne perioden enn i seinmesolitikum, der havnivået lå stabilt på 17-18 m over dagens havnivå i en periode på over tusen år. Det virker ikke urimelig å foreslå at Lok 4 hører hjemme i seinmesolitikum. Vurdering: Uten sammenligning lokaliteten innen undersøkelsesområdet med flest innsamlede funn. Funnene er i tillegg lite preget av mekanisk slitasje. Lokaliteten er delvis forstyrret/ødelagt, både av bilveien som skjærer den, og av pløying, men en overraskende stor andel funn ser ut til å ligge i bevarte/uforstyrrede lag. Lokalitetens utstrekning er blant de største innen området.
Beskrivelse fra lokalitet:
Undersøkelse: Vi har regna 38 Prøvestikk med i avgrensinga av lokaliteten Av disse har 21 sikre funn. Av disse igjen, har 15 prøvestikk minst ett funn i en tilsynelatende ikke omrota kontekst (TGB14, 15, 17, 19, 20 og 79, SEF13, 14 og 15, OD2 og 49, RLB40, 41, 43 og 44). Også de fire maskingravde sjaktene på flata (Sjakt 11-14) kan regnes med i avgrensinga. Det ble ikke gjort observasjoner i sjaktene som kan knyttes til lokaliteten. På tross av mange positive prøvestikk, gir lokaliteten et diffust inntrykk. Kun ett prøvestikk, TGB 14, har så mye som 3 sikre funn (medregna funn i omrota lag). Det var et generelt problem ved undersøkelsen på minkfarmflata at svært få prøvestikk var 100% negative, mens ingen viste noen klar funnkonsentrasjon. Vi gikk inn med maskin på Ø-halvdelen av flata (funnområde 2, 6.3), for å se om vi kunne påvise strukturer eller bevarte lag som prøvestikkmetoden ikke evnet å avsløre, men uten hell. En mulig synlig struktur ble observert ute på kanten av flata, rett ovenfor det vi har definert som Lok 6. Det dreier seg om en litt ujevn, ca 6x4 m grop, med noe som ser ut som en voll i V og S, og en liten bergrygg i N (gropa og vollen er markert på plantegninga). Vi funderte på om det kunne være en form for tuft. Et prøvestikk (RLB41) ble tatt i den mulige vollen. Under torva var et 25 cm tykt lag med løs, humusblanda sand. Ingen funn ble gjort i dette laget. Under lå et mer kompakt og steinholdig sandlag. I dette laget (bøttelag 5) ble det gjort to sikre flintfunn, deriblant et sannsynlig flateretusjeringsavslag. Det kan med andre ord se ut til at det faktisk er en konstruert voll, men at denne er yngre enn steinalderlokaliteten. En markert, moderne grøft går gjennom vollen i retning NØ-SV, med helling mot SV. Vi endte opp med å tolke gropa med voll som moderne, og ser den i forbindelse med oppsamling/avledning av vann fra drenering av flata over. Dreneringsgrøfta/veita vi støtte på i prøvestikk OD46 kan se ut til å gå i retning av gropa. Ved en eventuell nærmere undersøkelse av lokalitet 5, bør dette likevel avklares med større sikkerhet. Utstrekning: Det vi har valgt å definere som del av lokaliteten ligger innen et område på ca 55x40 m (2200m2), i tillegg kommer den ca 40 m lange skråninga mot V, langs berget i N, der vi regner med at funnene har sin opprinnelse oppe på flata. Innen det 55x40 m store området har vi et 10-20 m bredt, tverrgående belte (ca 600 m2) der prøvestikkene enten er negative, eller har funn kun i pløyelaget. Det kan absolutt diskuteres om lokaliteten strekker seg over dette området, men ved en eventuell utgravning vil det vel uansett være naturlig å avdekke en større flate for å se på sammenhengen mellom de funnførende områdene på begge sider. Stratigrafi: Profilskisser: Vedlegg 8. Det er stor variasjon i funnivå og stratigrafi innen lokalitetsområdet. Det går naturlig nok et skille mellom stikkene ute på den tidligere dyrka flata, med 10-25 cm matjord, og stikkene i skråninga, som stort sett har humusblanda sant under torva. I de fleste stikkene ute ved kanten kommer et mer stein- og grusblanda lag 10-12 cm videre ned. Farge varierer. I TGB14 var det en del kullbiter i dette laget, samt enkelte stein som kunne tenkes å være skjørbrente. I TGB15 støtte vi på store mengder ubrente fiskebein rett under/delvis i torva. Også i andre stikk i området ble det observert fiskebein høyt oppe. Det dreier seg trolig om matavfall fra den nedlagte minkfarmen. I SEF14, nær berget i N, og rett ved skråningen mot V, ble det gjort et mulig funn i matjorda, i bøttelag 1. Under matjorda kom et kompakt, vekselvis rødlig, brunt og gult, humusholdig sandlag, med enkelte striper av mørk brun humus. Laget var 25 cm dypt. Først i bunnen av dette dukket flere funn opp (bøttelag 5). Nederst i stikket var lys beige silt. Det er vanskelig å si hva slags prosesser/forstyrrelser som har frambrakt denne stratigrafien. Lengre Ø, stadig nær berget i N, ligger de to stikkene TGB78 og 79, der det ble påvist noe som må kunne kalles en form for kulturlag, i bunnen av matjordslaget. I TGB78 framstod dette sotblanda laget som litt usammenhengende, mulig omrota. I TGB79 dreide det seg om et klart sammenhengende, 6-8 cm tykt lag som hellet i samme retning som skråningen ned fra berget i N. I TGB78 ble sikre funn kun gjort i matjordslaget. I TGB79 ble ett flintavslag funnet i det mulige kulturlaget. Det er med andre ord ikke mulig å snakke om noen funnkonsentrasjon her heller. Det er mulig at det kan dreie seg om en form for tidlig dyrkningslag. I så fall ville det være spennende om det viste seg å være samtidig med steinaldersporene på lokaliteten. Funn: Lok 5 er den eneste av lokalitetene i undersøkelsesområdet der vi faktisk har rimelig klare tidsdiagnostiske funn. I matjordslaget i TGB76 ble det funnet et tangefragment av en skiferspiss med tilnærmet rombisk tverrsnitt og hengende agnorer. Sidekantene ser ut til å være parallelle. En fure er slipt inn langs lengderetningen på en side, litt på siden av midtlinja. Spissen hører trolig hjemme i mellomneolitikum. Om furen på den ene sida kan regnes som en form for dekor, har spissen et trekk som særlig forbindes med siste del av denne perioden (MNB, ca 4100-3800 BP / 2600-2300 BP). Fra to prøvestikk har vi videre sannsynlige flateretusjeringsavslag (TGB14 og RLB41), som trolig kan knyttes til aktivitet i seinneolitikum (3800-3500 BP / 2300 ¿ 1800 BC) eller eldre bronsealder. Fra SEF14 har vi et avslag med mulig borfunksjon. Det resterende funnmaterialet er avslag, biter og ubestemte fragmenter/biter. 16 av de 50 funna vi har tatt inn er usikre som artefakter. Noen er til og med rimelig sikre som naturflint. Vi har tatt inn alt, for å få en oversikt over hvor mye som finnes av denne typen flint i området. 13 av de sikre funna fra lokaliteten er vannrulla og/eller patinerte. Klart brent flint finnes kun i TGB15.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Uten de tidsdiagnostiske funnene kunne lokaliteten, ut fra hoh, lett ha blitt plassert i tidligmesolitikum. Vi kan ikke utelukke at det finnes funn fra denne perioden på lokaliteten. Det ser imidlertid klart ut til at lokaliteten har en neolittisk fase. I overgangen mellomneolitikum/seinneolitikum lå strandlinja under 10 m høyere enn i dag. Fra lok 5 har det på denne tida vært et par hundre meter å gå til sjøen. Det er vel ikke avskrekkende langt, men trolig langt nok til at det må ha vært andre lokaliseringsfaktorer som har vært avgjørende for opphold på flata. Her kommer spørsmålet om tidlig jordbruk inn. Kanskje er den litt diffuse lok 5 spor etter neolittiske bønder? Vurdering: Lokaliteten skiller seg ut fra de andre i området på mange måter. Den har den klart største utstrekninga, men funntettheten er nærmest påfallende lav. Den er videre den eneste lokaliteten i området vi med sikkerhet kan si ikke har vært strandbundet (i det minste ikke gjennom alle bruksfaser). Det er svært vanskelig å vurdere lokalitetens potensial i forhold til en eventuell utgravning. Både den mulige synlige strukturen (¿tufta¿), og den mulige kulturlagsresten (TGB78 og 79), kan tenkes å by på overraskelser. Lokaliteten er imidlertid klart preget av å ligge i et delvis oppløyd område. Funnene er preget av mekanisk slitasje.
FEIL KARTFESTING! DENNE HØRER TIL VED KVERNBERGET FLYPLASS. Undersøkelse: Fire prøvestikk er regnet med i avgrensinga av lokaliteten. Av disse er tre positive (RLB45-47). Det negative stikket TGB13 avgrenser lokaliteten fra Lok 5 i Ø. RLB46, nær midten av flata, har 24 sikre funn. RLB45, i NØ-utkanten av flata, har to litt usikre funn, mens RLB47, på den lavere lille flata i S, har ett sikkert funn. Det synes rimelig klart at funnkonsentrasjonen ligger sentralt på den øvre flata. Utstrekning: Den øvre flatas areal er ikke på stort mer enn 100m2. I tillegg kommer den lille flata nedenfor skråningen i S, på ca 25m2. Det er ikke usannsynlig at funn her kun er kastet eller rast ned fra flata over. Stratigrafi: RLB46 viser en stratigrafi med ca 13 cm tørr torv over et 10 cm tykt lag med fin, gråhvit sand med innslag av trekull. Funnene ligger hovedsakelig innen dette laget. Under kommer et lag med gråbrun, humusholdig sand, også ca 10 cm tykt, før flatt berg. Også i RLB 45 og 47 finnes funnene i det fine gråhvite sandlaget, som kommer opp i over 20 cm i RLB47. I RLB45 er dette laget 3-7 cm tykt, over et mer orangebrunt lag. Det ser ut til at vi har å gjøre med en vanlig podsol-profil. Det vil si at det lyse laget i toppen ikke er resultat av en deponering av masser, men heller av en utvasking av mineraler fra toppen og nedover i sandmassene, der mineralene igjen er utfelt (anrikningslaget, normalt rødlig, på grunn av jerninnhold i de utfelte mineralene). Podsol-profiler kjennetegner områder (normalt skogbunn) med god naturlig drenering. Tilsvarende profiler ble ikke observert i noen av prøvestikkene tilhørende lok 5. Funn: Foruten et distalfragment av en flekke i RLB46, og en stor bipolar kjerne i RLB47, er funnene i form av avslag, mikroavslag eller ubestemte fragmenter/biter. Ett avslag er av bergkrystall resten er flint. I RLB46 er ingen funn vannrulla eller patinerte, i markert kontrast til prøvestikk i området ellers. Fire funn er brente.
FEIL KARTFESTING! DENNE HØRER TIL VED KVERNBERGET FLYPLASS. Undersøkelse: Fire prøvestikk er regnet med i avgrensinga av lokaliteten. Av disse er tre positive (RLB45-47). Det negative stikket TGB13 avgrenser lokaliteten fra Lok 5 i Ø. RLB46, nær midten av flata, har 24 sikre funn. RLB45, i NØ-utkanten av flata, har to litt usikre funn, mens RLB47, på den lavere lille flata i S, har ett sikkert funn. Det synes rimelig klart at funnkonsentrasjonen ligger sentralt på den øvre flata. Utstrekning: Den øvre flatas areal er ikke på stort mer enn 100m2. I tillegg kommer den lille flata nedenfor skråningen i S, på ca 25m2. Det er ikke usannsynlig at funn her kun er kastet eller rast ned fra flata over. Stratigrafi: RLB46 viser en stratigrafi med ca 13 cm tørr torv over et 10 cm tykt lag med fin, gråhvit sand med innslag av trekull. Funnene ligger hovedsakelig innen dette laget. Under kommer et lag med gråbrun, humusholdig sand, også ca 10 cm tykt, før flatt berg. Også i RLB 45 og 47 finnes funnene i det fine gråhvite sandlaget, som kommer opp i over 20 cm i RLB47. I RLB45 er dette laget 3-7 cm tykt, over et mer orangebrunt lag. Det ser ut til at vi har å gjøre med en vanlig podsol-profil. Det vil si at det lyse laget i toppen ikke er resultat av en deponering av masser, men heller av en utvasking av mineraler fra toppen og nedover i sandmassene, der mineralene igjen er utfelt (anrikningslaget, normalt rødlig, på grunn av jerninnhold i de utfelte mineralene). Podsol-profiler kjennetegner områder (normalt skogbunn) med god naturlig drenering. Tilsvarende profiler ble ikke observert i noen av prøvestikkene tilhørende lok 5. Funn: Foruten et distalfragment av en flekke i RLB46, og en stor bipolar kjerne i RLB47, er funnene i form av avslag, mikroavslag eller ubestemte fragmenter/biter. Ett avslag er av bergkrystall resten er flint. I RLB46 er ingen funn vannrulla eller patinerte, i markert kontrast til prøvestikk i området ellers. Fire funn er brente.
Beskrivelse fra lokalitet:
Undersøkelse: 19 prøvestikk kan regnes med i avgrensinga av lokaliteten. Av disse er 5 positive (OD14, 27 og 28, RLB33 og 49). De positive stikkene ligger rimelig godt samlet, men OD27, nær midten av funnområdet, har kun ett funn. De andre positive stikkene har 4-6 funn. Det er med andre ord ikke helt klart om det dreier seg om én klar, sammenhengende funnkonsentrasjon. Doble rader med negative prøvestikk mellom funnområdet og gårdsvei/sti i N og S gjør det rimelig klart at disse ikke har forstyrret lokaliteten. Utstrekning: Funnområdet ser ut til å strekke seg innen et område på ca 230 m2. Stratigrafi: Profilskisser: Vedlegg 8. OD14 og 27 har 10-15 cm tørr torv over sterkt humusblanda sand/jord. I de andre positive stikkene finnes et noe mindre humusholdig sandlag mellom torva og dette laget. Trolig er dette en form for utvaskingslag. I RLB33 og 49 er utvaskingslaget spettet med trekull. Undergrunnen er generelt lite steinete. I det negative stikket SEF52 finnes et markert 1-2 cm tykt kullag (blanda med sand) med 5 cm utvaskingslag både over og under. Rett under kullaget lå også en middels stor stein. Det er ikke umulig at vi kan ha en struktur (ildsted?) her. Også i OD28 fantes et tynt kullag, mellom det sterkt humusblanda laget/jordlaget og mer steril brun sand. I OD27 støtte vi på berg ca 25 cm under torva. Funn ble funnet fra bøttelag 1, t.o.m. bøttelag 4. I OD28 ble funn kun gjort i bøttelag 3 og 4, i RLB 33 ble de kun gjort i bøttelag 1 og 2. Funn: Foruten en bipolar kjerne i OD14 og en ubestemt kjerne i RLB33, består alle funn av avslag, mikroavslag eller ubestemte fragmenter/biter. To avslag/fragment fra RLB33 har mulig retusj eller bruksspor. Alle funn er av flint. 7 av totalt 17 sikre funn er patinerte. Ett funn fra OD14 er brent.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Vi har ikke annet enn høyde over havet å gå på i forhold til dateringsforslag. Ut fra strandlinjekurven kan lokaliteten være så gammel som fra rundt 9300 BP, fra siste del av tidligmesolitikum. Seinere dateringer kan ikke utelukkes. Den (i hvert fall delvis) neolittiske lok 5 ligger på omtrent samme høyde, rett over bekken i N. Vurdering: Lokaliteten ser ikke ut til å være spesielt funnrik, men den ser ut til å være forholdsvis uforstyrret, med mulighet for bevarte strukturer. Funnene er delvis preget av mekanisk slitasje.