Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten ligg på ein flate i terrenget, like sør for ein utstikkande bergkolle. Her er i dag innmark på bruket Segelgjerde 85/2 under garden Hovland. Vel 50 meter sør for funnstaden ligg i dag våningshuset. På ØK kartet er det markert ei mindre bu i nordre enden av tunet, denne er i dag ikkje synleg og det er fri sikt frå tunet og bort til lokaliteten. Like aust for funnstaden går riksveg13, vel 5 meter opp forbi. Veglinja går her på ein mura kant, som er lagt inntil bergkollen lokalite-ten også ligg innunder. Frå sør, aust og vest er det lett tilgang til funnstaden, frå nord må ein nedbergskrenten og gjennom noko lauvskogkratt. Flaten skrår slakt ned mot ein bakkekam, som igjenskrånar jamnt ned mot sjøen. Her er i dag eplehage. Like nordvest for funnstaden ligg og gamletunet på bruket.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Funnstaden vart observert i maskinelt gravde søkje-sjakter. Attmed berget ligg det restar av eit godt markert trekolhaldig lag under ein halv meter med jord og sand/grus. Lokalitetsflaten ser ut til å ha lege innunderbergnabben og utnytta ei naturleg krå i terrenget. Spreiinga av trekol i profilsnitta tyder på ei utstrekning påvel 70 kvadratmeter. Det vart konstatert ei nedgraving isamband med laget med trekol. Denne er vel halvmeteren brei og djup. Profilgrøfta skar igjennom omlag halvdelen og viser at nedgravinga truleg har hatt ei rund form. Den horrisontale plasseringa viser at dengår frå undersida av det trekol haldige laget og ned iden sterile undergrunnen. I frå nedgravinga vart det tatt ut prøve for radiologisk datering. Denne gav datering til yngre bronsealder. Det vart ikkje gjort funn av steinreiskap eller spor etter tilverking av slike påstaden. Sjaktene viser at strategrafiene er noko ulik påulike stader av lokaliteten. Overdekkinga er på vel meteren. Lengst mot sør er overdekkinga langt mindre enn i nord, her er i dag dyrka mark og grasbakke. Her er vel 20-30 cm. med masser. Radiologisk prøve datert av Beta-laboratoriet gjev verdien: 2670 +/- 90 BP (Beta 122879).Kalibrert vert verdien rundt 815 f.kr. eller i midten av yngre bronsealder. Det er tidlegare ikkje kjend buplassfunn frå denne perioden i regionen.
Beskrivelse fra lokalitet:
Funnstaden ligg på eit mindre jordstykke på oppsida av riksveg 13,her er i dag frukthage og grasbakke. Flaten er slakt skrånande med ein mura kant langs med vegen. Stykket vert skilt frå gardstunet av Rv. 13 og ligg klemt mellom vegen og fjellskrenten i austre kant avstykket. Arealet er vel 100 ganger 8 meter delt på to bruk. På bruk 86/2 ligg teigen lett tilgjengeleg frå vegen. Det vart maskinelt avdekt ei sjakt på vel 250 kvadratmeter, eller vel 55 gange 5 meter i snitt.Her vart matjorda med ei tjukne på vel 40 cm. fjerna, og me komned på ein sand og grus haldig botn. Denne var frå grå til raud på farge. I sjakta vart det observert 3 kolhaldige konsentrasjonar, dessevart reinska opp for dokumentasjon. Ein struktur var klart avgrensa og hadde karakter av ein nedgraving mogleg ein eldstad.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Det vart funne tre strukturar i sjakta der ein struktur var klart avgrensa og hadde karakter av å vera ein eldstad/kokegrop. Denne var 1 meter i tverrmål med nokre få steinar synleg i overflata, desse var då plassert i ytterkant avstrukturen. Det vart tatt ut prøve for radiologisk datering som gav ei tidfesting til eldre jernalder. Dei to andre strukturane er mykje meir omrota og mindre klart avgrensa i flaten. Desse vart ikkje undersøkt nærmare i denne samanhengen. I samband med attlegging av sjaktene vart det gjort funnav to flintskiver i sjakta, desse låg laust i overflata utan å kunne setjast i direkte samband mednokre av strukturane i sjakta. Men viser at det er spor etter aktivitet i sjakta utover dei påviste synlege anleggspora. Dateringa gav alderen 1910 +/- 110 BP (Beta-122878), som er i tida kring år 100 etter kristus. Det er gjort eit liknande funn av ein eldstad på Meland rett sør for Kvalnes, her vart det under nydyrking funne ein eldstad, som vart datert til eldre jernalder i tidsrommet eller vel 370 etter kristus.
Beskrivelse fra lokalitet:
I forbindelse med en planlagt utvidelse av parkeringsarealet ved Borge kapell ble det lagt 4 søkesjakter. Det ble ikke avdekket forhistoriske strukturer, men i en av sjaktene ble det avdekket et avslag av flint. Etter totalt 10 prøvestikk i og utenfor sjaktene, ble ytterligere tre avsalgsbiter av flint funnet. Disse flintavslagene fordeler seg på tre funnførende stikk. Funnlokaliteten utgjør følgelig en samlet flate på ca. 12 x 12 m. Lokaliteten er imidlertid trolig sterkt skadet av det allerede eksisterende parkeringsanlegget.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Fordelt på tre funnførende prøvestikk og et løsfunn ble det avdekket totalt fire avsalg av flint. Flinten varierer fra grovkornet til fin, nesten gjennomsiktig kvalitet. Et av avslagene hadde bruksretusj.
Beskrivelse fra lokalitet:
Det vart påvist 3 lokalitetar frå steinbrukande tid innanfor reguleringsplanen sine grenser. Lokalitetane ligg alle innanfor eit mindre område på om lag 100 meter i lengd og ca 70 meter i breidd mellom Stord Havbrukspark AS sine lokale i nord og reguleringsplanen si grense i sør. Storparten av busetnads- og aktivitetsspora skriv seg mest truleg frå siste deler av eldre steinalder, mellommesolittikum og seinmesolittikum, ca 8000 ¿ 6000 BP (dvs før notid.). Alle lokalitetane vart registrert i perioden 28.08. 2001 ¿ 04.09. 2001. Den utvida registreringa 29 og30 november 2001, stadfesta inntrykket av lokalitetane 2 og 3, medan fleire andre stader i områdetsom hadde gjeve funn av usikker karakter under den første registreringa no vart avkrefta.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lokaliteten ligg om lag 100 meter sør for lokala til Stord Havbrukspark AS, på ei lita, noko fuktig og lett kupert, flate som skrår svakt ned mot nordnordaust. Flata snerpar seg òg inn mot nordnordaust og munnar ut på ei myrflate som ligg nokre meter lågare enn sjølve lokaliteten. Flata som lokaliteten ligg påer stort sett omkransa av avrunda og forholdsvis låge skarv. Desse skarva er noko større og meirmarkerte mot aust. I sør og vest er dei låge, maks. opp mot 1 meter over lokaliteten sitt opprinnelegebakkenivå. Det totale arealet er i underkant av 10 x 15 meter. Orienteringa er om lag nordnordaust -sørsørvest.Det må nemnast at prøvestikka 5 og 6 ikkje ligg direkte på lokaliteten og det er usikkert om dei kanknytast opp mot den. Konteksten på funnet i prøvestikk 5 minna mykje om den på lok. 2, så det er ikkje usannsynleg at det kan dreia seg om eit transkredert funn. Det vart òg funne eit lite flintavslag iprøvestikk 6. Dette ligg ca 15 - 20 meter vest for prøvestikk 2. Mogleg aktivitet i samband med lok. 1,men funnet er noko tvilsamt.Området ser urørt ut. Det er tilvakse med røsslyng, myrgras, litt brake og nokre større og mindrefurutre.
Beskrivelse fra lokalitet:
Det vart påvist 3 lokalitetar frå steinbrukande tid innanfor reguleringsplanen sine grenser. Lokalitetane ligg alle innanfor eit mindre område på om lag 100 meter i lengd og ca 70 meter i breidd mellom StordHavbrukspark AS sine lokale i nord og reguleringsplanen si grense i sør. Storparten av busetnads- og aktivitetsspora skriv seg mest truleg frå siste deler av eldre steinalder, mellommesolittikum og seinmesolittikum, ca 8000 ¿ 6000 BP (dvs før notid.).Alle lokalitetane vart registrert i perioden 28.08. 2001 ¿ 04.09. 2001. Den utvida registreringa 29 og30 november 2001, stadfesta inntrykket av lokalitetane 2 og 3, medan fleire andre stader i områdetsom hadde gjeve funn av usikker karakter under den første registreringa no vart avkrefta.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lokaliteten ligg 70 meter sørsøraust for lokala til Stord Havbrukspark AS, nær ei lita loddrett bergflate inordenden av eit over 200 meter langt og opp til 25 meter breidt drag som går i nordnordaust -sørsørvestleg retning. Mindre enn 10 meter nord for lokaliteten ligg det deponert jordhaugar. Nord for desse er alt utbygd anleggsområde som er planert ned til 2-meterskoten. Nokre meter sør forlokaliteten skjer eit lite skar seg inn i austre sida av draget som ein kile. Lokaliteten er liten, truleg ikkjestørre enn ca 5 x 5 meter. Vegetasjonen på staden er forholdsvis tett med ein del store og mindre furutre, noko brake, røsslyng, myrgras og eit par bjørketre. Funnbiletet er noko problemfyllt, med både eldpåverka, vassrulla og eksponert flint. Truleg er dette ein transgredert lokalitet. Alle funna, også dei frå prøvestikk 2 som vart teke 29.11.2001 under den utvidaregistreringa, er gjort under, og i eit lag med nevestor og større stein. Stratigrafi: Det vart teke 4 prøvestikk i samband med den første registreringa og eit var funnførande. Øvste 40 cm. var torv og våt myrjord, vidare ca 35 cm med ljos grå utvaska sandhaldig grus med ein del nevestor og noko større stein i. Det er i, og under dette laget funna ligg, men korleis funna er fordelt i laget ervanskeleg å seie då prøvestikket fort vart fylt med vatn. Finare sand dei siste 5 cm i botn, ned mot fastfjell. Dei 3 avgrensande prøvestikka var negative. Her var torv- og myrjordlaget på det meste opp mot60 cm tjukt. Ved den utvida registreringa vart det teke to prøvestikk til. Eit negativt inne ved bergflata, og eit positivt(kun eit vasspåverka avslag) som vart teke mindre enn 1 meter aust for prøvestikk 1. Stratigrafien for dette siste var, ikkje uventa, ganske lik prøvestikk 1, men det var noko meir stein i det ljos grå sand/gruslaget. Også her var det problem med at prøvestikket fort vart fyllt med vatn. Funn: Det vart funne 6 avslag i flint, av desse ser dei fleste vassrulla ut. 1 avslag er eldpåverka. Ei tvilsamknuseflis i røykkvarts. Datering til eldre steinalder, siste halvdelen av mesolittisk tid. Dette ut frå at lokaliteten ser ut til å vere transgredert. Sjå strandforskyvningskurve.
Beskrivelse fra lokalitet:
et vart påvist 3 lokalitetar frå steinbrukande tid innanfor reguleringsplanen sine grenser. Lokalitetane ligg alle innanfor eit mindre område på om lag 100 meter i lengd og ca 70 meter i breidd mellom Stord Havbrukspark AS sine lokale i nord og reguleringsplanen si grense i sør. Storparten av busetnads- og aktivitetsspora skriv seg mest truleg frå siste deler av eldre steinalder, mellommesolittikum og seinmesolittikum, ca 8000 ¿ 6000 BP (dvs før notid.).Alle lokalitetane vart registrert i perioden 28.08. 2001 ¿ 04.09. 2001. Den utvida registreringa 29 og 30 november 2001, stadfesta inntrykket av lokalitetane 2 og 3, medan fleire andre stader i områdetsom hadde gjeve funn av usikker karakter under den første registreringa no vart avkrefta.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lokaliteten ligg ca 135 meter sør for lokala til Stord Havbrukspark AS, midt i det store nordnordaust -sørsørvest orienterte draget like ved der det smalnar inn opp mot høgste punktet i draget før det skrårnedover att mot myrflatane nord for Bleikjevika. Mot nordvest grensar lokaliteten mot lyngkledd skarv og i søraust mot bergveggen under ein vel 35meter høg bergkolle. Like sør for lokaliteten byrjar eit ¿platå¿ å heve seg. Dette platået ligg mellom denfør omtala bergkollen og draget. Dette platået har ca 10 meter sør for lokaliteten ei markert loddrettbergflate, om lag 2 meter høg ut mot draget. Lokaliteten er smal og lang, går nærast i 90 graders vinkel.Avgrensa av prøvestikka er måla på lokaliteten over 25 x 5 meter. Ser ein derimot prøvestikk 1, 2, 5 og 6 som ein eigen lokalitet (ut frå funnmateriale og stratigrafi), er måla om lag 15 x 5 meter. Området ser urørt ut og er tilvakse med røsslyng, ulike sortar myrgras, nokre større og mindre furutre og noko brake. Stratigrafi: Ca 15 cm torv og myrjord i prøvestikka 1 og 2. Vidare om lag 25 cm med utvaska ljos grå sand / grus. I prøvestikk 1 var det raudmold nedover i nedste laget. I prøvestikk 3 og 4 var situasjonen annsleis. Her var det bort i mot 25 cm torv og myrjord, så eit forholdsvis homogent grått sandhaldig gruslag, finare enni dei to andre prøvestikka. I prøvestikk 5 eit 12-13 cm torv/myrjordlag, vidare overgang mellom dette og ljost grått utvaska sand- og grushaldig lag på ca 5 cm. Vidare eit reinare ljost grått utvaskingslag avsand/grus. Så eit grusblanda raudmold på 13-14 cm. og til sist steril gråbrun silt/sand. Lagsamansettinga i prøvestikk 6 likna på det i 5, men hadde eit djupare lag av sandblanda raudmold, ca 25 - 28 cm. Funnmateriale og datering: Funna av flint frå prøvestikka 3 og 4, pluss det eine flintavslaget frå prøvestikk 1, har karakter av å veravassrulla og/eller eksponert og høyrer truleg til ein eldre fase. Det vart ved den utvida registreringa funne mellom anna to mikroflekker, ei i prøvestikk 5 og ei i prøvestikk 6, som indikerer datering av lokaliteten til siste halvdel av mesolittikum.
Innenfor funnområde 1 ble det avdekket rester etter fotgrøfter fra 3 overpløyde gravhauger. Mellom fotgrøftene ble det også avdekket en kokegrop samt 3 udefinerte nedgravninger med trekullholdig masse. Nedgravningene kan trolig knyttes til flatmarksgraver eller gravritualer utført på gravfeltet. Funnområdet utgjør en samlet flate på ca. 25 x 30 m, men må sees i sammenheng med et lignende gravfelt S for Ekveien som ble registrert i 2005. Også her ble det avdekket kokegroper og rester etter fotgrøfter fra 3 overpløyde gravhauger. Ca. 14 m NØ for gravfeltet ble det også avdekket et aktivitetsområde med stolpehull og en rekke udefinerte nedgravninger. For nærmere beskrivelse, se "funnområde 2", id nr 106371.
14 fangstgroper påvist i Tynset kommune. Gropene er registrert en for en. Gropene er nokså ensarta i form og størrelse. De har relativt tydeligfirkanta bunn, men rund nedskjæring, med tverrmål ca 3-5 m mellom nedskjæringene. Dybden varierer, med maksimum 1,5 - 2 m. Lave voller løper rundt deler av gropene. Gropene som ligger i helling har voll i nedkant. Om man følger en kartfestet ØK:CM 101-45-3 og tydelig sti som svinger opp øst for sætra, er gropene greie å finne. Når terrenget flater ut etter stigningen ligger "grop 1" rett til venstre for stia. 12 groper ligger videre vestover i et daldrag kantet av myrer og berg. To groper ligger utenom dette systemet; på hver side av et myrdrag lenger øst og nordover fra sætra. Den ene gropa her ligger også rett ved siden av (vest for) en markant sti. Et par av gropene ligger helt i myrkanten, og er delvis fylt med vann. Gropsystemet har vært kjent av lokale utmarksbrukere i "all tid". Det ligger i et område hvor det tidligere ble drevet omfattende slått- og beitebruk, og hvor vegetasjonen fortsatt bærer preg av dette.