Heile midtpartiet av haugen er no borte, slik at det berre er dei attverande 2-3 m høge kantane som markerer haugen. Høgast er kantane i N og S. Den vestlege kanten er også tydeleg, medan den austlege er mest utjamna. Haugen er dekt av tjukk grastorv, men i den nordlege snittkanten ligg røysa i dagen og syner at haugen er bygd av 20-50 cm store steinar/blokker. På den sørlege kanten av haugen veks ein del store buskfurer.
Gravhaugen fk.nr. 1/1 er ein langhaug, 25 x 7 m vid, orientert NV-SO, kring 1,5 m høg. Nordvestlegaste kanten av haugen ligg 140 m OSO for den nordlegaste enden på steingarden. Haugen har ein skarp rygg og er tilvaksen med grastorv over det heile. Heilt i den søraustlege enden av haugen stikk nokre 30-60 cm store steinar/blokker i dagen. I toppen på haugen i den søraustlege halvdelen er det to godt 1 m vide, grunne søkk. Tvers over den nordvestre halvdelen av haugen går ein fotsti.Haugen fk.nr. 1/2 ligg 25 m NO for den NV-legaste enden på langhaugen. Haugen har heller ujamne kantar men er tilnærma oval på skap, orientert NO-SV, største tverrmål er 10 m, høgd kring 1 m. Haugen er heilt tilgrodd med grastorv, men i austre kant stikk tre 60-90 cm store steinblokker i dagen. Haugen kan ikkje seiast å vere sikker gravhaug.
Fra utgravning: Båtgrav der funn av våpenrester og stort antal perler antyder en dobbeltgrav, både manns- og kvinnegrav. Graven er fra yngre jernalder, trolig vikingtid. // Fra registrering: Røysa er noko uklårt markert. Vegen frå låvebrua skjer søraustre kant og ho er noko skadd i toppen i NV. Truleg tverrmål er kring 8 m. Sett frå NO er høgda kring 0,5 m. Røysa er heilt tilgrodd av grastorv, men i såret i NV ligg 15-25 cm store steinar i dagen. 10 m lenger framme på same ryggen, der denne vert avslutta, kan det om mogeleg også tykkjast å liggje ei røys, noko mindre og lågare.
Kantane rundt røysa er klårt markerte og ligg som 1/4 til 1/2 m høge, lyngkledde vollar og syner at røysa har vore 18 m i tverrmål. Av sjølve røysa er berre tufta att og ligg no som ei mose- og lyngkledd flate. Særleg i den nordaustre delen, men her og der elles også, ligg 40-160 cm store blokker i dagen. Einskilde stader ligg 10-20 cm store steinar pakka kring blokkene.
Feltet er kring 500 m langt og 175 m breitt, orientert VNV-OSO. Hoveddelen av røysene ligg i den austlegaste delen av feltet, frå utmarksgjerdet på bnr. 38 og vestover til murane av den austlegaste sommarfjøsen (kring 175 m vestover). Truleg er det innan dette området Fett i si tid registrerte 39 sikre røyser, som han skildra slik: -"ingen går sikkert over 7 m i tverrmål, men mange er på 1-3 m. To er så høge som 0,75 m, 10 er på 0,5 m, elles er alle låge. Tre er langhaugar, den eine minst 14 m O-V, den andre 7 m NNV-SSO, den tredje er 8 m N-S. Haugane er mest alle lyngkledde, og det ligg fleire lyngkledde haugar og knausar ut over, som liknar gravhauger, og som til dels kan hende er det og."Nettopp dette siste tilhøvet gjer at det er grunn til å tru at ein del av dei lyng- og brakekledde haugane vidare vestover også kan vere gravrøyser. I alle høve kan ein del av dei mange haugane som ligg på den grasvaksen flata kring murane av den vestlegaste sommarfjørsen (kring 250 m VNV for den austlegaste), vere gravrøyser.
35 m V for løa, tett i steingarden, ligg ein gras- og lyngvaksen haug, 5 m i tverrmål og godt 0,5 m høg. I midten er eit 0,5 m vidt og 0,5 m djupt søkk. I søkket kan ein sjå jordblanda røys med 15-25 cm store steinar/blokker. Oppå haugen veks små brakebusker og to små graner.Kring 15 m V for haugen, på nordsida av steingarden, ligg to små røyser tett i kvarandre. Begge er kring 2 m i tverrmål og 1/4 m høge. Dei er mose- og lyngvaksne. Nokre 15-25 cm store steinar stikk i dagen. Godt 10 m lenger V ligg ei tredje røys av liknande storleik og utsjånad. Desse røysene er ikkje utan tvil. I området vidare vestover ligg det nemleg også ein del steinsamlingar og "røyser" som må vere natur.
Tuftene og gropene ligg innan eit område som er kring 80 m langt, orientert NO-SV. Tuft C og grop B ligg N for bekken, tuftene A og B og grop A ligg S for den. Tuftene A og C ligg kring 80 m frå kvarandre. Dei tre andre objekta ligg nærare bekken. Tuft B og grop A ligg på ein turr haug.Tuft A har tydeleg oppmuring, er ca. 8 m lang og opp til 0,6 m høg, men har ingen synleg mur i skråninga bakanfor.Tuft B er 4 x 2,5 m stor, markert av mosekledde steinar som stikk knappe 10 cm over grastorva. Prøvestikk midt i tufta gav funn av nokre trekolpartiklar.Tuft C er 4,5 x 2,5 m stor, markert av oppstikkande steinar over grastorva.Grop A ligg midt på den turre haugen og grop B ligg 1,3 m N for bekken. Begge gropene er markerte runde forsenkingar med stein i sider og botn under gras og mose, ca. 1 m i diameter og 0,5 m djupe. Prøvestikk gav ikkje funn av trekol.
23.02.2023. Flyttet noen meter mot ØNØ på bakgrunn av beskrivelse og lidarkart. Usikker plassering.
På liten kolle på platået: Rundhaug, trolig steinblandet, noe torv og jord. Ganske klart markert mot Ø og V. Kanten går i ett med skråningen mot N og S. Dårlig synlig i terrenget. Jevnt avrundet form, ganske flatt sentrumsparti. Antydning til grunn, overgrodd forsenkning i siden mot NV, ellers tilsynelatende urørt. Dekket av uvanlig tykt lyng- og mosetorvlag, småbuskas, enkelte småskudd av gran og løvtre, kvist og nedfallsgrener. Mål: Diam 7 m, h. 0,75 m.
Helleristningslokaliteten har en samlet utstrekning på 15 m NØ-SV.Lengst i NØ på et Ø-V gående og S-hellende svaberg, 8 m langt og 2 m høyt, er det hugget inn fire skipsfigurer. Lengde: 0,35-1,50 m, høyde: 15-30 cm, dybde i furene: 0,5-1 cm. Skipene består av to parallelle linjer. Dessuten er det mannskapsstreker på det største skipet. Feltet begrenses i nedre kant av den gamle gårdsveien. Ca. 10 m SV for dette svaberget i grunnen under et hus er det hugget innen skipsfigur ca. 1,10 m lang. Figuren har svungne stevner, tverrstreker og mannskapsstreker. 2001: Feltet ligger på et svaberg som ligger i en bratt skråning. Foran feltet går en gårdsvei, denne går også ovenfor veien. Nedenfor felte står to gårdshus. Under det ene huset ligger feltet Henne III. Feltet er omgitt av torv på alle kanter. Berget er sterkt vitret og oppsprukket, og det går flere sprekker i N-S-retning. Svaberget er sørvendt. Den laveste båten, fig. 5, var delvis dekket av torv. Denne ble fjernet.
Lengst i ØNØ ligger :1) Uklart markert, mosedekket rundrøys. Mye utkastet i midten. På røysa vokser et par furutrær. Diameter: 7 m, høyde: 0,5 m.Ca. 20 m VSV for 1 og på en lavere avsats ligger :2) Mosekledt rundrøys, bra markert i Ø-delen. På røysa vokser et par furutrær. Diameter: 7 m, høyde: 0,3 m.Ca. 40 m SSØ for 2 og på nok en lavere avsats ligger :3) Dårlig markert og lite synlig rundrøys. Mosedekket med 3-4 furutrær. I V-del er en del kantet småfallen stein synlig. I sentrum er et mindre søkk, der tørr røysstein er synlig i en dybde av 0,5 m. Mot N og Ø går røysa i ett med terrenget omkring. Diameter : 5-6 m, høyde : opp mot 0,5 m.Ca. 25 m SSØ for 3 ligger :4) Uklart markert mosegrodd rundrøys med et par furutrær. Uregelmessig overflate, sannsynligvis noe utkasta. Diameter: ca. 6 m, høyde: 0,3 m.Delemerket mellom 54/3 og 54/1 står ved røysas SV-kant.