Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Saminga som inneheld fire røyser, er bogeforma og har ei lengste utstrekning på 105 m NV-SO.Røysa fk.nr. 1/2, som ligg lengst mot NV, er kring 10 m i tverrmål, 1 m høg og flat. Nordlege og sørlege del av røysa er sterkt tilgrodd med lyng, eine- og lauvtrekratt, men markeringa av røysa er heller klår også her. Tvers over røysa går det eit kring 5 m vidt, vegetasjonslaust belte, orientert O-V. Her ligg 0,1-0,5 m store og delvis mosegrodde steinar/blokker i dagen. I sentrum av røysa er det eit kring 2 x 1,5 m vidt og 0,75 m djupt søkk som er orientert N-S. I følgje Fett (1950), kan forma på røysa tyde på at ho har blitt utjamna til fiskeplatting.Røysa fk.nr. 1/3 ligg kring 25 m NO for fk.nr. 1/2. Ho er kring 10 m i tverrmål, 1 m høg og svært tilvaksen med ris, lyng og lauvtre, men markeringa er klår. Sentrum og austlege del av røysa er noko avskava og omrota. Her ligg ein del 0,2-0,6 m store og delvis mosegrodde steinar/blokker i dagen.Røysa fk.nr. 1/4 ligg kring 30 m SO for fk.nr. 1/3. Ho er kring 15 m i tverrmål og ligg på toppen av ein knaus. Søraustlege del av røysa går mest i eitt med lendet ikring, medan røysa i V er opptil 1 m høg. Kantane av røysa er tilvaksne med sprake- og lauvtrekratt, og markeringa er difor nokre stader litt uklår. Røysa er heilt flat og bygd av 0,1-0,6 m store steinar/blokker som er noko tilvaksne med mose. I søraustlege del av røysa er det eit kring 2 x 1 m vidt og 0,75 m djupt søkk som er orientert N-S. I sentrum av røysa ligg det to heller. Den nordlegaste av desse er kring 1,1 x 0,85 m vid og 0,10-0,12 m tjukk. Den sørlegaste av hellene er kring 1 x 0,9 m vid og 0,12 m tjukk. Fett (1950) meiner at forma på røysa tyder på at ho har vore utjamna til fiskeplatting.Røysa fk.nr. 1/5 ligg 27 m SSO for fk.nr. 1/4. Ho ser ut ut til å vere 11-12 m i tverrmål og opp til 1 m høg. Markeringa av røysa er svært uklår avdi ho er mykje utkasta og sterkt tilvaksen med lyng, sprake- og lauvtrekratt. Ein del 0,1-0,7 m store og svært mosegrodde steinar/blokker ligg i dagen, særleg i nordlege del av røysa. I nordaustlege del av røysa er det eit kring 2 x 2 m vidt og 0,75 m djupt søkk.
N-S-orientert, truleg rektangulær tuft, bygd av steinar/blokker av sterkt varierande storleik. Tufta er klårt markert mot O, noko meir uklårt markert mot S og N, medan vestre langside ikkje kan påvisast med visse. Midt på O langvegg er muren noko utrasa. Ein jordfast stein (1,1 x 1,1 m og 0,50 m høg) utgjer ein del av denne veggen. Dei framleis intakte murpartia har opp til tre skift.Tufta sine ytre mål er: L.: 7,2 m, br.: minst 1,9 m (målt langs S-veggen). Gjennomsnittleg breidde på murane er 1,2 m.Eit oppkomme ligg 15 m N for NO-hjørnet på tufta.
Helleren er kring 9,5 m lang ved dråpefallet og 1,6 m djup. Høgda frå golvet til overhenget ved dråpefallet er kring 3 m. Golvflata er noko ujamn og blir avgrensa av opp til 0,5 m store blokker som ligg nedanfor berget i N og S. Utanfor hellergolvet skrår lendet noko ned mot eidet. Her ligg opp til 0,9 m store blokker. Hellergolvet er overvakse av nesler. Det blei tatt prøvestikk i midten av helleren. Dette viste sandjord oppblanda med forvitra berg, skjel og trekol. Prøvestikket som var 50 cm djupt, vart ikkje grave ned til steril grunn.
Røysa måler ca. 8 m i diameter og høgda er 0,3 - 0,5 m. Røysa er bygd av kanta steinar/blokker som er 0,1 - 0,7 m store. Røysa ligg på ryggen av ein bergknaus som hallar ned mot SO. Ho er noko utryddig. Røysa er delvis lyng- og mosedekka. Ho er noko utkasta i SO. Det er vanskeleg å avgrensa kantane på røysa på grunn av vegetasjon. Det er eit søkk i austre del av røysa.
Det bratte berget med helleren er vel 10 m høgt. Under bergveggen er ei flate som måler 3 x 2 m. På flata blei det tatt eit prøvestikk 0,75 m ut frå bergveggen. Stikket synte følgjande stratigrafi: torv 0-5 cm, brunleg jord 5-15 cm, kolhaldig jord 15-60 cm. Jorda var sterkt trekolhaldig oppblanda med litt stein. Det blei ikkje gjort funn, men djupast nede låg nokre fragment av skjel eller bein. Prøvestikket nådde ikkje ned til steril grunn.Inn til bergveggen 8 m O for prøvestikket er ei anna steinfri flate. Her blei det ikkje tatt prøvestikk.
Røysa er 6 m i diameter og kan ha vore 0,5 m høg. Ho er lagt opp på knausen av 0,2 - 0,7 m store steinar/blokker (kanta brotstein). Det er tatt stein frå nordvestre delen til muring av eit firkanta (1,5 x 1,6 m) rom i SO. Røysa er såleis svært omrota. Stein ligg i ein haug på berget nedanfor rommet i O, likeeins i S. Sistnemnde stad er ei 1,0 x 0,5 m stor blokk med ei 0,5 x 0,5 m stor helle oppå. Røysa er tilgrodd med lyng og eine i SV. I V og N veks einebusker inn over kanten. Av den grunn er røysa dårleg markert, men ho er godt synleg i terrenget.
Røysa er omlag 8 m i diameter og kring 1 m høg. Ho er heilt overgrodd av lyng og mose, men i sentrum ligg fleire 0,5 m store mosedekte blokker etter utkasting. I søre delen ligg ei 1,05 m lang, 0,38 m brei og 0,25 m tjukk blokk som smalnar av mot eine enden. Dette er kanskje ein bauta. S for denne steinen er eit 0,6 m djupt søkk og sønnafor finst eit grunnt søkk som måler 0,95 x 0,8 m. Her ligg fleire 0,3 m store steinar/blokker i nordre kanten. Søkka er tilgrodde med mose. Tett inntil røysa i O veks bregne og i røysa står fleire bjørketre. Røysa er dårleg markert, og syner lite att i terrenget. Omlag 10 m S for denne røysa ligg nokre 0,4 m store steinar/blokker på ein avsats. Dette er truleg Fetts fk. 5/2. Det er vanskeleg å avgjera om steinane representerer restar etter ei gravrøys eller om dei er naturens verk då det er umogleg å følgja eventuelle kantar på grunn av vegetasjonen (lyngmark). Men strukturen har truleg ein diameter på 5 m. S for strukturen finst opning i skogen og det er utsyn mot Uggdalseidet.
Røysa måler 10 m i diameter og er omlag 0,3 m høg. Ho er bygd opp av kanta steinar/blokker som er 0,1 - 0,8 m store. Det veks mose mellom steinane. Røysa er uryddig. I O, SO,V og NV er ho utkasta. I nordvestre del av røysa er det bygd opp eit rom med murar på tre kantar. Rommet måler 3,5 x 1,5 m, orientert SV-NO. Det er 0,7 m høgt. I sørvestre og austre del av røysa er det søkk.
Helleren er austvend, ca. 15 m lang ved dråpefallet og 4,5 m djup. Høgda frå golvet til taket ved dråpefallet er ca. 5-6 m. Berget skrår innover frå dråpefallet til golvet, men helleren er så høg at ein kan stå oppreist heilt inn til bakveggen. Golvet er heilt plant og fritt for vegetasjon. Men berget kjem opp i dagen i nordenden og framfor berget ligg nedrasa blokker. Golvflata som er avgrensa mot SO av 0,8 m store blokker, fortset ca. 1 m utanfor dråpefallet før det skrår nedover mot sjøen. Kulturjord fanst heilt opp i dagen på golvflata og eit prøvestikk tatt midt i helleren viste mørk kolhaldig jord iblanda ulike typar skjel og stein som syntest skjørbrend. Det er berre grave ca. 25 cm djupt utan at ein kom ned på steril grunn. Lauvtre (or) veks heilt inn til overhenget i berget.I same hamralaget ca. 14 m SSO for helleren er ei 8 x 5 m (N-S) stor flate under berget. Høgda frå golv til tak er 3-4 m. Her blei ikkje tatt prøvestikk. Også 4,5 m NNV for helleren finst ei 12 x 1,7 m (SSO-NNV) stor, heilt plan flate under berget i kanten av dyrka mark. Det er ikkje tatt prøvestikk her heller.