https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1877084
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Bygningsanlegget består av to hoveddeler: Et trefløyet restaurantanlegg i vest og et tidligere sprøytehus i øst (syd for Vakthuset). Det vestre anlegget består av tre en-etasjes fløyer rundt en gårdsplass som åpner seg mot syd. Fløyene i nord og øst er opprinnelige og er oppført i utvendig panelt laft på grunnmur av gråstein. Alle tre fløyer har saltak. Nordfløy og vestfløy er tekket med dobbeltkrum rød tegl, mens østfløy er tekket med skifer i diagonalrutemønster. Fløyen i vest er trolig fra trolig fra 1960-årene. På østsiden ligger det tidligere sprøytehuset, oppført av eldre deler ca. 1870 med utvendig panel. Det hadde allerede da sin nåværende hovedform med høyt saltak påskjøtt lave pulttak mot øst og vest. Saltaket er tekket med tegl, pulttakene med blikkplater.
FRA SKE
VERNEVURDERING
Annet vern: Hensynssone bevaring i kommuneplan 2012-2024.
FAKTA
Byggeår: 1800-1826
Kommentar: I kommuneplanens arealdel 2012-2024 er eiendommen vist som grønnstruktur samt hensynssone bevaring av kulturmiljøer i likhet med resten av Midtbyen.
BYGNINGSBESKRIVELSE:
Består av to hoveddeler: Et trefløyet restaurantanlegg i vest og et tidligere sprøytehus mm. i øst (syd for Vakthuset) hvor vestre del brukes av restauranten og østre del bl.a. inneholder teknisk rom og en trafo.
Det vestre anlegget består av tre en-etasjes fløyer rundt en gårdsplass som åpner seg mot syd. Fløyene i nord og øst er opprinnelige og er oppført i utvendig panelt laft på grunnmur av gråstein. Alle tre fløyer har saltak. Nordfløy og vestfløy er tekket med dobbeltkrum rød tegl, mens østfløy er tekket med skifer i diagonalrutemønster.
Fløyen i vest er trolig fra trolig fra 1960-årene og har en nyere kjeller med publikumstoaletter. Innredet loft over er trolig også fra 1960-årene. Veggene kan muligens inneholder gamle bindingsverkskonstruksjoner etter brenselsboden som opprinnelig lå her.
Dører og vinduer i hele bygningen er nyere, trolig fra 1960-årene. Utvendig tømmermannspanel er av meget varierende typer og alder.
Interiører i publikumsarealene fremstår som svakt og fritt historiserende der enkelte gamle bygningselementer er supplert med mye nyere innredning, listverk og detaljer av delvis ubestemmelig stilpreg, blant annet bindingsverksimitasjon utenpå laftevegger og nyere brystpaneler. Mesteparten av nordfløyen har åpent loft, men det er usikkert om dette helt eller delvis går tilbake til tiden før restaurantdriften.
På østsiden ligger det tidligere sprøytehuset mm., oppført av eldre deler ca. 1870 med utvendig panel. Det hadde allerede da sin nåværende hovedform med høyt saltak påskjøtt lave pulttak mot øst og vest. Saltaket er tekket med tegl, pulttakene med blikkplater. Opprinnelig veggkonstruksjon er ikke kjent, heller ikke i hvor stor grad den er bevart.
Sprøytehuset er forbundet med hovedbygget gjennom et nyere mellombygg, trolig fra 1960-årene. Et mindre tilbygg for søppelrom i gårdsrommet, på Sprøytehusets vestside, har utvendig panel og platetekket pulttak.
Kommentar: Se sammendraget for beskrivelse av de enkelte deler av bygningsanlegget.
HISTORIKK
Sammendrag: Restaurant (Artilleriarbeidshus) i vest:
Fløyen i nord er oppført som artilleriarbeidshus før 1826. Kan kanskje bestå av deler fra eldre artilleriarbeidshus på tomt lengre syd som vises på kart fra 1777 og tidligere. Inneholdt i 1826 smie og verksteder for dreier og snekker samt 2 kontorer, tilbygg for kull- og vedbod.
I 1826 ble også omtalt bygningen i vinkel mot syd med bøsse- og salmakerverksted.
2 takvinduer (arker) fjernet og taket delvis omlagt med skifer 1902.
Driftsbygning (Sprøytehus mm) i øst:
Sprøytehus mm. oppført på østsiden (syd for Vakthuset) av materialer fra tidl. sprøytehus mm. som ble revet i Borggården i 1870 og der kan følges på kart bakover på 1700-tallet. En tegning fra 1807 har også vært brukt til mulig datering. Inneholdt fra 1870 sprøyterom, vedbod, hakkelsebod, seletøyrom, 6 latriner og høyloft.
Bygningen ominnredet og åpnet som restaurant Grenaderen i 1965 med restaurantlokale i nordfløyen (orientert øst-vest). Det ble da eller senere utført endringer og nybygg som er mangelfullt og lite dokumentert. Det opprinnelige tilbygget med saltak for kull og vedbod på vestsiden er fullstendig endret og forlenget eller erstattet med en ny fløy med nytt saltak, inneholdende serveringslokale. Bøsse- og salmakerfløyen på østsiden er innredet til restaurantkjøkken.
Et nyere mellombygg østover til Sprøytehuset fra 1870 inneholder gang og garderober for betjeningen. I vestre del av Sprøytehuset er innredet fryserom og tørrlager. Et mindre søppelrom er oppført som tilbygg i gårdsrommet på Sprøytehusets vestside. Sprøytehusets midtparti inneholder teknisk rom mm., mens det i østre del bl.a. er innbygget trafostasjon.
Tidslinje:
Fra År Til År Beskrivelse
1777 1826 Kart fra 1777 og tidligere viser enfløyet bygning lengre syd, utenfor festningsvollen, på brinken mot elven, merket N = Artilleriarbeidshus (lign. bygn. også på kart fra 1800). Bygningen kan kanskje være en av fløyene som er flyttet til nåværende tomt før 1826.
1807 Mulig datering av sprøytehuset ut fra tegning av F. Rosbach (Fortidsminneforeningens årbok 1934 s. 121).
1826 Artilleriarbeidshus. Laft. 6 værelser og 1 forstue. Brukes til dreier, snekker og smieredskaper, «Skuurkammer» og 2 kontorer for tøyhusforvalteren og «Fyrværkerne». Tilhører og så 1 vedskur og 1 kullbod. Bøsse- og salmakerverksted. Laft. 1 kontor for artillerieoffiserene, 2 rom til bøsse- og salmakerverksteder. (Beskrivelse over Statens Eiendomme 1827)
1842 Som i 1826. (Fortegnelse over Statens Eiendomme 1845)
1862 Artilleriarbeidshus. Laft. Forskjellige verksteder og kontorer. (Fortegnelse over Statens Eiendomme 1862)
1870 Sprøytehus mm. Oppført øst for artilleriarbeidshuset, syd for Vakthuset, av materialer fra eldre vedskur og sprøytehus (i Borggårdens sydvestre hjørne, kan følges på kart bakover på 1700-tallet) og eldre latrine. Bindingsverk 8,78 m langt, 13,18 m bred og 2,20 m høyt, på gråsteinspilarer. Inneholder vedbod, hakkelsebod, rom for seletøy, 6 latriner og høyloft. (St. meld. nr. 10 1898)
1880 Artilleriarbeidshus. Består av 2 fløyer som begge inneholder 7 rom og brukes til kontorer for arsenalet og til smie, snekker-, bøssemaker- og salmakerverksted. I meget dårlig stand. (St. Prp. nr. 20 1884)
1896 Vinkelbygget i vest: uforandret som i 1880. (St. meld. nr. 10 1898)
1902 Deler av taket pålagt skifer, to takvinduer(arker) fjernet. (St. meld. nr. 10 1903-1904)
1911 Artilleriarbeidshus (2 bygninger) 1) Arsenalets kontorer med verksted. Inneholder gang, 2 kontorrom og 2 verkstedrom hvorav det ene er smie, tillbygget kullbod med inngang fra smien. 2) Tidl. bøsse- og salmakerverksted. Inneholdt to rom hvorav det ene i 1911 er innredet til kontor for proviantmagasinforvalteren. Sprøytehus mm. på østsiden, som i 1870. (St. meld. nr. 10 1913)
1917 1921 Innredet salmakerverksted og ominnredet hjulmakerverkstedet og smien i henhold til fabrikktilsynets krav. (St. meld. nr. 10 1922)
1930 Arsenalets kontorer med verksted (mønretning øst – vest). Panelt laft på gråsteinsgrunnmur. 22,6 x 7,3 m, mønehøyde 6 m. Tilbygget en kullbod. Bøsse- og salmakerverksted (møneretning nord – syd). Panelt laft på gråsteinsgrunnmur. 12,85 x 6,43 m, mønehøyde 5,1 m. Sprøytehus mm. på østsiden. Utvendig panelt bindingsverk, dels på pilarer, dels på gråsteinsgrunnmur. 13,35 x 8, 95 m. (St. meld. nr. 10 1932)
1965 Ombygget til restaurant Grenaderen av restauratør Martin Michaelsen, navnet angivelig etter grenaderer som skal ha holdt til her under krigen 1807–1814. (www.grenaderen.no)
FORMÅL:
Formålet med fredningen er å bevare Grenaderen som en viktig del av Erkebispegården sitt sammensatte kulturminne- og arkitekturmiljø med stor tidsdybde, og som en historiefortellende bygning fra den militære virksomheten ved anlegget.
Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater.
BEGRUNNELSE:
Bygningen danner en variert og sammensatt bygningsgruppe som i alle ledd har bakgrunn fra den lange militærepoken i Erkebispegården. De vestre deler av anlegget ble oppført som verksteder for militært materiell. Østre del (tidl. sprøytehus) ble flyttet til nåværende tomt i 1870 og tjente som boder for ved, fór og seletøy og som latriner, men skal ha hatt lignende funksjoner inne i borggården i lang tid før det. Anlegget er utformet i enkle tidstypiske former for militære bruksbygninger fra 1700- og 1800-tallet, og er med sine sammensatte former og funksjoner meget historiefortellende for militærepoken til tross for mindre tilbygg og en del endringer fra restaurantepoken etter 1965.
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
opphav
- Riksantikvaren, Hovedkontor
verneparagraf
- 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)