Freda bygninger



Filter
Sorting
  • 1880130

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1880130
    id
    • 1880130
    bredde
    • 620
    bygningsnummer
    • 16207446
    datafangstdato
    • 2013-02-12T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-02-12T17:16:52Z
    informasjon
    • Oppført i laftet tømmer i to etasjer med saltak. Tidl. vognskjul i østre ende har yttervegger i bindingsverk. Utkragende svalgang på nordsiden langs hele 2. etasje. Nordfasaden har meget rikt utformete bjelkeverk, skråstivere og paneler i såkalt sveitserstil typisk for midten av 1800-tallet. Mer ordinær kledning med staffpanel på fasadene mot øst og syd. Laftekasser på alle fasader har imidlertid panel med staffprofil av 1700-talls type. Rektangulær grunnplan oppdelt i enkel romrekke av tømmervegger, og med noen rom delt på langs av lettvegger av forskjellig alder. Lengde: 23,7 m, bredde (u. svalgang) 6,2 m. Kommentar fra SKE: Ny betongmur under nordfasaden. FAKTA Kommentar: Spesialområde bevaring, reguleringsplan Kjørbo gård, plan-ID 2006028. Angivelig oppført av Johan Krefting som døde i 1723. Ombygget til nåv. ytre utseende c 1852-1853. HISTORIKK Det sies at bygningen skal være oppført av Johan Krefting (d. 1723) på Bærum verk. En byggetid ved begynnelsen av 1700-tallet støttes av detaljer som profiler i eldre bjelker og paneler, angivelig også i en dør som fremdeles fantes i huset i 1976. Før ombygging i 1853 omtales svalgangen og dessuten en trappegang i vestre ende og under samme tak som resten av bygningen. Det var matbod, bryggerhus og vognskur i 1. etasje og boligværelser i både 1. og 2. etasje. Trolig var dette værelser for tjenestefolk, og bygningen var ved denne tid nærmest en drengestue som ble tjenerfløy da den ble bygget sammen med hovedbygningen. En betydelig ombygging med endring av rafthøyde, og takvinkel sammen med nytt fasadeutstyr ble utført av H.H. Brodtkorb 1852-1853. Det skjedde i forbindelse med oppføringen av tårnbygget som forbandt denne tidligere frittstående bygningen med hovedbygningen. Det ble da innredet et stort kjøkken med avpanelt spiskammer i 2 etasje for å betjene hovedbygningens spisestue. Omfattende istandsetting og restaurering til kontorbruk og en boligleilighet ble utført av Norconsult ca 1976, og vestligste del disponert til betjening av hovedbygningen med kjøkken i 2. etasje og personalerom mm. i 1. etasje. Farger ble delvis valgt med basis i Riksantikvarens fargeundersøkelser og anbefalinger fra 1976 som ble tettere fulgt opp ved fornyet og gjennomgripende oppussing i 2002 til bruk som møtelokaler. Det ble samtidig bygget ny innvendig trapp og mange dører ble fornyet. (Hovedkilde bygningshistorie: J. Brænne: Kjørbo gård, 1977, ny utg. 1990. Div. brev og rapporter i Riksantikvarens arkiv. Branntakster i Riksarkivet og Statsarkivet.) Tidslinje: 1720 - Angivelig oppført av Johan Krefting som døde i 1723. 1846 - Inneholdt ved branntakst 4.9.1846: 1.etasje: Matbod og bryggerhus, begge med steingulv, 2 værelser og 1 vognskur. 2.etasje: 4 værelser hvorav det ene var delt i to. Svalgang i 2. etasje med trapp til loftet. I vestre ende en 2 alen bred trappegang i bordkledt bindingsverk under samme tak som resten av bygningen. 1852 - 1853 Raften hevet og taket gitt lavere takvinkel slik at loftet ble meget romsligere (spor i tårnbyggets murvegg mot øst). Utvendig kledning med nytt fasadeutstyr i sveitserstil. Den tidligere frittstående bygningen forbundet med hovedbygningen med tårnet som nå ble oppført. Ark. Chr. H. Grosch. Ved branntakst 13.3.1856 beskrives at det nå var kommet kjøkken i 2. etasje (forbundet gjennom trappetårnet med spisestuen i hovedbygningens 1. etasje). I kjøkkenet var avpanelt spiskammer, og i 2. etasje for øvrig pikekammer og sal. 1976 - Utvendig oppmalt i okerfarge som var den opprinnelige for nåv. fasadeutforming fra 1853 .Vestligste del av østfløyens begge etasjer ble lagt til hovedbygningen med adkomst fra tårnbygget, trolig ved denne tid. I 1 etasje ble dette brukt til personalerom og teknisk rom, i 2 etasje et mindre kjøkken enn tidligere. Resten av østfløyen ble oppusset til kontorer og en leilighet. 2002 - Innvendig oppussing til bruk som møtelokaler gjennomført av Norsk Hydro etter planer av interiørkonsulent Jorunn Wedel Jarlsberg. Ny trapp mellom 1. og 2 etasje av type fra siste halvdel av 1800-tallet. Heldekkende tepper fjernet og gamle gran- eller furugulv avdekket og/eller fornyet i alle rom. Interiørfarger i stor grad basert på Riksantikvarens fargeundersøkelser og anbefalinger fra 1976. Ny og moderne møteromsmøblering. Garasjeport fra 1970-årene ved nordøstre hjørne erstattet med tofløyet port på utsiden og stor tofløyet glassport i alluminiumsprofiler på innsiden. Rommet innenfor endret fra garasje til møterom. (J. Wedel-Jarlsberg restaureringsplan 6.7.2001, Riksantikvarens arkiv, sammenholdt med dagens tilstand.) 2008 - Utvendig oppussing ca 2008 med gjenoppmaling i opprinnelig okerfarge som ble gjenopptatt første gang i 1976. FORMÅL Formålet med fredningen er å bevare østfløyen som viktig kulturhistorisk og arkitekturhistorisk eksempel på bygning i sveitserstil med bevarte detaljer, og bygningens kulturhistorisk verdi som sentral del av herregårdsanlegget på Kjørbo. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig fast inventar. BEGRUNNELSE Gårdsanlegget på Kjørbo er et påkostet herregårdsanlegg av stor kulturhistorisk og arkitekturhistorisk verdi. Det fremstår som meget representativt og et vesentlig innslag i landskapet med parken og landskapsrommet mot fjorden. Østfløyen er trolig oppført tidlig på 1700-tallet som bygning for tjenestefolket på gården. Den tidligere frittstående bygningen ble bygget sammen med hovedbygningen med tårnet som ble oppført av arkitekt Chr. H. Grosch i 1852/53, og bygningen fikk samtidig nytt, gjennomarbeidet og påkostet fasadeuttrykk i sveitserstil. Nordfasaden med svalgangen har noe av det rikeste fasadeutstyret i sveitserstil som finnes i Norge fra denne tiden.
    kulturminneDatering
    • 170
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10195
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1200
    lengde
    • 2370
    lokalId
    • 86121-6
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Østfløyen
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:35:47Z
    opphav
    • Akershus fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2013-06-25T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1883468

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1883468
    id
    • 1883468
    bredde
    • 1400
    bygningsnummer
    • 81410097
    datafangstdato
    • 2013-02-19T00:00:00Z
    etasjetall
    • 3
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-02-19T10:37:20Z
    informasjon
    • Den treetasjes murgården mot gate er oppført i tegl, og er preget av sen-klassisistiske elementer med kvaderpusset sokkel og slemming i 2. og 3. etasje. Fasaden har enkel klassisk detaljering mot gesims og rundt vinduene. Tilbygget i bakgården fra 1936/37 er på tre etasjer, i en enkel funksjonalistisk stil. Kommentar fra SKE: Bygning 1850-tallet: Naturstein og sannsynligvis noe tegl, opprinnelig pusset og kalket. Tilbygg 1936/37: Betongmur. Utvendig mot bakgård; forblending med skifer. Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt. I reguleringsplan s-4936, vedtatt 1.2.2017 er den frede bygningen båndlagt som H730. HISTORIKK 1850-60: Murgården mot gate oppføres 1899: Otto Treider kjøper eiendommen for å drive handelsskole. 1936/37: undervisningstilbygget i bakgården oppføres. 2004: Entra Eiendom kjøpte eiendommen. VERNEVURDERING Entraplan: Gruppe 2: Bygninger/anlegg med høy kulturhistorisk verdi Fredningsklasse ihht Riksantikvarens brev av 20.09.06. Ikke tatt med i Riksantikvarens varsel av 12.11.2007, og samme vurdering stadfestet i epost til Entra 13.10.08. Enighet mellom Entra og Riksantikvaren at verneklasse endres til fredning. Registrert som bevaringsverdig på Byantikvarens Gule liste. FAKTA Planstatus 2003: Reguleringsplan S-2255, Område for bolig/forretning/kontor FORMÅL Formålet med fredningen er å bevare et viktig eksempel på Oslos eldste murgårdsbebyggelse fra perioden rundt 1860, samt en bygning av skolehistorisk betydning som skole for landets første handelsskole. Formålet med fredningen skal sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig planløsning med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, detaljer, samt opprinnelig fast inventar. BEGRUNNELSE Frontbygningen i Kristian Augusts gate 21 har kulturhistorisk og arkitekturhistorisk verdi og er et tidstypisk eksempel på den tidligste murgårdsbebyggelsen i Oslo. Bygningen er en sen-klassisistisk murbygning med blant annet klassisk detaljering mot gesims og rundt vinduene. Bygningen har høy skolehistorisk betydning som landets første handelsskole, en viktig utdannelsesinstitusjon for merkantile fag.
    kulturminneDatering
    • 183
    kulturminneDateringEksakt
    • 1850-1860
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10112
    kulturminneHovedMateriale
    • 04
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1200
    lengde
    • 2530
    lokalId
    • 162033-1
    målemetode
    • 24
    navn
    • Kristian Augusts gate 21
    oppdateringsdato
    • 2020-10-14T15:03:40Z
    opphav
    • Byantikvaren i Oslo
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2013-06-25T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1885189

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1885189
    id
    • 1885189
    bredde
    • 600
    bygningsnummer
    • 153963827
    datafangstdato
    • 1994-03-02T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2004-02-06T19:58:20Z
    informasjon
    • Beskrivelse fra lokalitet: Drengestua er flyttet fra eiendommen Nysted. Tunet på Nysted lå før i utkanten av tetttstedet øst i Leiret. I sørvest er området nå bygget inne av moderne bygninger som kjøpesenter, skolebygg og idrettshall. Mot nordøst går bebyggelsen over i boligområde, preget av stor variasjon og tidsdybde. Sett under ett er Nysted med nærmeste omgivelser viktig i forståelsen av tettstedsutviklingen og tidsdybden i Elverums historie. Beskrivelse fra Enkeltminne: Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
    kulturminneDatering
    • 100
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lengde
    • 980
    lokalId
    • 86213-1
    navn
    • NYSTED, Glomdalsmuseet / MUSEUMSANLEGG - drengestue
    oppdateringsdato
    • 2020-01-27T20:13:20Z
    opphav
    • Innlandet fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0427-0002-297
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 1941-05-14T00:00:00Z
    vernelov
    • BFL
    verneparagraf
    • 1 (Utgått paragraf)
    versjonId
    • 20180301
  • 1886943

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1886943
    id
    • 1886943
    bygningsnummer
    • 193101151
    datafangstdato
    • 2013-01-08T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-01-08T00:00:00Z
    informasjon
    • BYGNINGSBESKRIVELSE: Styrarbustaden er ein austnorsk villatype i nyklassistisk stil tilpassa ein noko anleis funksjon. Huset i to etasjar står på ein full kjellar i betong. Ytterkledninga er tømmermannspanel, stort sett slik det opphaveleg var. Taket er kledd med lokalprodusert flat betongstein. Gerikten over hoveddøra er original, men døra er skifta ut. Likeeins er troppa inn til huset skifta ut med ei industritropp i ekstrudert aluminium. Den ytre kjellardøra er original, men dei andre ytterdørene er skifta ut. Alle vindaugo er skifta ut med husmorvindauge med utvendige sprosser. HISTORIKK 1935 - 1936: Dette huset vart bygd som styrarbustad. Huset er eit våningshus av austnorsk type i nyklassisistisk stil 1950: Den metta engelskraude farga på huset vart erstatta med lys gul farge slik huset har i dag. 1968: 2.etg moderniserrt 1979: Alle vinduge blei skifta ut med husmorvindauge med utvendige sprosser, bortsett frå loftsvindago som er originale. Utvendige dører er også skifta ut, bortsett frå ei kjellardør. 2006: Huset blir restaurert og modernisert innvendig tilpassa bruksbehovet i dag. Arkitektoppdraget for styrarbustaden på Svanhovd fekk Harald T. Sund (1876-1940). Sund var sterkt inspirert av norsk byggeskikk og arkitekturhistorie. Han omsette eldre arkitketur til eit moderne prega formspråk utan å kopiere førebilete. Han stod for ei nøktern formgiving og denne bygningen er eitt av dei få profane bygningar som Sund teikna som står att og som ikkje vart brend ned i 1945. Huset er utvendig slik det vart bygd, men med visse utskiftingar av dører og vindauge. Innvendig har det skjedd ein del moderniseringar. FORMÅL OG BEGRUNNELSE: Formålet med fredinga er å ta vare på styrarbudstaden som representant for ein villatype i nyklassistisk stil og som ein viktig del av tunet som viser Svanhovd som forsøks- og demonstrasjonsgard og administrasjonssenter for norsk bureising som ledd i koloniseringa av Pasvikdalen. Formålet med fredinga er vidare å sikre hovudstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringa så som fasadeløysing, opphavlege og eldre delar som dører og vindauge, samt materialbruk og overflater. Formålet med fredinga av interiøret er å oppretthalde opphavleg rominndeling med opphavlege og eldre bygningsdelar, overflater og materialbruk, belysning, armaturar og detaljar, samt opphavleg, fast inventar. Styrarbustaden vart oppført samstundes med fire andre bygningar og inngår som ein viktig del av tunet. Denne bygningen er saman med dei andre eit av dei få byggverk som står att etter arkitekt Harald T. Sund. Bygningen og bygningsmiljøet fortel om bureisinga og koloniseringa i Pasvikdalen, forsøksverksemda og staten sin sentrale rolle i området.
    kulturminneDatering
    • 100
    kulturminneDateringEksakt
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1200
    lokalId
    • 161012-6
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Bestyrerbolig
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:37:49Z
    opphav
    • Finnmark fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2013-02-15T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1887517

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1887517
    id
    • 1887517
    bygningsnummer
    • 193167535
    datafangstdato
    • 2013-01-08T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-01-08T00:00:00Z
    informasjon
    • BYGNINGSBESKRIVELSE: Drengestova er på perspektivteikninga til arkitekt Sund teikna i to etasjar med eit vognskjultilbygg. 2. etasje har eit utkraging slik som andre etasje i driftsbygningen. Dette er eit trekk inspirert av renessanse tømmerarkitektur. I begge etasjar er det att ein del av dei opphavelege vindago, men dei fleste er husmorvindauge med utvendige sprosser. Ytterdørene er frå 1972. Bygningen er oppført i bindningsverk med tømmermannspanel. Huset var opphavleg raudmalt, men er no gul slik som styrarbustaden. Huset har original betongtakstein produsert i området. HISTORIKK: 1935: Drengstova vart bygd i 1935 som husvære for dei tilsette. Huset hadde også kontor, snikkarverkstad og vognbu. 1951: Drengestova blir ombyggd med kjøken, spisesal, rom for fire lærlingar, kontor, møtesal, snikkarverkstad og to mindre leiligheiter til agronom og røktar. 1952: Drengstova blir bygd ut med leiligheiter, kontor og snekkerverkstad i 1. etasje. 1967: Ein del av drengstova blir ominnreia til forsøkslaboratorium 1972: Vognskjuldelen blir påbygd med 2. etasje. ("Bygninga vart heva til 2 etg i 1972.") Huset vart oppført som husvære for tilsette og med hyblar for lærlingar. Huset blir framleis nytta som husvære, men delar leigd ut til kontor. FORMÅL OG BEGRUNNELSE: Formålet med fredinga er å ta vare på drengestova som ein viktig del av tunet som viser Svanhovd som forsøks- og demonstrasjonsgard og administrasjonssenter for norsk bureising som ledd i koloniseringa av Pasvikdalen. Formålet med fredinga er vidare å sikre hovudstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringa så som fasadeløysing, opphavlege og eldre delar som dører og vindauge, samt materialbruk og overflater. Drengestova vart oppført som husvære for dei tilsette og vart bygd samstundes med fire andre bygningar og dannar ein viktig del av tunet. Denne bygningen er saman med dei andre eit av dei få byggverk som står att etter arkitekt Harald T. Sund. Drengestova er del av eit bygningsmiljø som fortel om bureisinga og kolonialiseringa av Pasvikdalen, forsøksverksemda og staten sin sentrale rolle i området.
    kulturminneDatering
    • 100
    kulturminneDateringEksakt
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10103
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lokalId
    • 161012-5
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Drengestue
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:37:49Z
    opphav
    • Finnmark fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2013-02-15T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1888986

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1888986
    id
    • 1888986
    bygningsnummer
    • 193101135
    datafangstdato
    • 2013-01-08T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-01-08T00:00:00Z
    informasjon
    • BYGNINGSBESKRIVELSE: Fasaden til driftsbygninga frå 1937 er omlag slik den var, bortsett frå at det er bygd på ein breiare del med to siloar i aust. Det er ein silo på kvar side av køyrebrua som tidlegare var av tømmer, men som utvendig no er i betong. Vindaugo i fjøset var opphaveleg småruta glas med tre ruter i høgda. Eitt slikt vindauge står att i gavlen. Bygget har ei utkraging i andre etasje. Huset har tømmermannspanel i første etasje og slett låvepanel i andre etasje med liggjande panel i gavlen. Gjødselkjelleren er av betong. Takstolkonstruksjonane er endra etter 1936-37. Mellom anna er innvendig køyrebru fjerna, låven opna opp og gjeve rom for innstallering av elektrisk skinne og heis med høygrabb. HISTORIKK: 1935: Driftsbygningen vart oppført. (1937: Satt som byggeår i SKE) 1951: Påbygd med ein ny silo. 1966: Takstolane vart opne og frittbærande 1970: Fjøset vart utvida og modernisert. 1975: Ny modernisering og utviding. 1978: Driftsbygninga restaurert Huset ser ut som driftsbygningar flest i Norge, med husdyrrom for mjølkeku i første etasje og låvebru og lagerrom for høy i andre etasje. Bygningen har gjennom åra endra karakter gjennom påbygging av siloar og ved at den opphavelege køyrebrua er fjerna og takkonstruksjonen endra slik at takstolane på låven er opne og frittbærande. Fjøset har dessutan fått tette gjødselportar og våtkomposteringsanlegg for husdyrgjødsla. Huset var i bruk for mjølkeproduksjon fram til 2005. FORMÅL OG BEGRUNNELSE: Formålet med fredinga er å ta vare på driftsbygningen som ein viktig del av det gamle tunet som viser Svanhovd som forsøks-og demonstrasjonsgard og administrasjonssenter for norsk bureising som ledd i koloniseringa av Pasvikdalen. Formålet med fredinga er vidare å sikre hovudstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringa så som fasadeløysing, opphavlege og eldre delar som dører og vindauge, samt materialbruk og overflater. Bygningen vart oppført samstundes med fire andre bygningar og dannar ein viktig del av tunet. Denne bygningen er saman med dei andre eit av dei få byggverk som står att etter arkitekt Harald T. Sund. Bygningen og bygningsmiljøet fortel om staten si satsing i kolonaliseringa av Pasvikdalen, forsøksverksemda og staten sin sentrale rolle i området.
    kulturminneDatering
    • 100
    kulturminneDateringEksakt
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10113
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lokalId
    • 161012-4
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:37:49Z
    opphav
    • Finnmark fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2013-02-15T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1889156

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1889156
    id
    • 1889156
    bredde
    • 660
    bygningsnummer
    • 153959358
    datafangstdato
    • 1993-05-11T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2004-02-06T19:58:21Z
    informasjon
    • Beskrivelse fra lokalitet: Den fredede bygningen, kalt Olenstua, ble flyttet til Glomdalsmuseet fra Øvre Steien i Alvdal i 1932. Det som skiller den ut fra mange andre stuebygninger av denne typen er den vakre og varierte dekorasjonsmalingen i stuerommet. Øvre Steien ligger i lia ovenfor Glomma nedenfor stastjonsbyen, like ved den gamle veien over fjellet til Tylldal. Olenstua var en av tre stuebygninger i tunet. I dag er fremdeles de to andre stuebygningene bevart på opprinnelig sted sammen stabbur, stalllåve og to andre driftsbygninger. Den bygningsmassen som er bevart på stedet skal iflg SEFRAK være fra slutten av 17- og begynnelsen av 1800-tallet. Beskrivelse fra Enkeltminne: Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
    kulturminneDatering
    • 170
    kulturminneDateringEksakt
    • 1760 ca
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lengde
    • 790
    lokalId
    • 86215-1
    navn
    • STEIEN ØVRE, (Steigen), Glomdalsmuseet / MUSEUMSANLEGG - stue
    oppdateringsdato
    • 2020-01-27T20:13:20Z
    opphav
    • Innlandet fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0427-0002-259
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 1923-06-06T00:00:00Z
    vernelov
    • BFL
    verneparagraf
    • 1 (Utgått paragraf)
    versjonId
    • 20180301
  • 1890916

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1890916
    id
    • 1890916
    bygningsnummer
    • 18802899
    datafangstdato
    • 2016-10-17T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2016-10-17T00:00:00Z
    informasjon
    • Driftsbygningen ligger i skrånende terreng med murt fjøs i underetasjen og forloft i overetasjen som nås fra terrengnivå på oversiden. Overetasjen som måler 14, 5 meter ganger 6,6 meter, er laftet i bjørk og noe furu. Den østre delen som måler 10 ganger 6,6 meter har fint oppmurt grunnmur av naturstein og fjøs i kjelleren. Murene ble restaurert i 1980. Over dette er det forloft som er forlenget med en løe-del mot vest. Her er det ikke murt kjeller, men lafteverket hviler på pilarer av stein. Låvedelen kan være noe yngre enn øvrige deler av driftsbygningen, men dette er noe usikkert. Takkonstruksjonen er et tradisjonelt åstak, hvor åsene hviler på gavlveggene og fire tverrvegger. Ovenpå åsene er et trotak, grunnmurspapp og torv. Taket ble lagt om i 1989. På nordveggen er det to dører, en inn til låven og en inn til "treskegulvet". Begge dørene er av høy alder, men uvisst om de er opprinelige. På sørveggen mot tunet er det en større åpning i veggen. Her mangler en lem. Areal BRA: 96 Materialbruk: Vinduer: Helt uitskiftet. Ene vinduet i fjøset er av nyere dato. Dører: Opprinnelige. Dører av høy alder, muligens opprinnelige. Historikk: Driftsbygningen (fjøs med forloft) ble trolig oppført samtidig med våningshuset, dvs. omkring midten av 1800-tallet, trolig 1857. Løedelen mot vest trolig noe senere. Tidslinje: 1857 - Driftsbygnignen oppført, løedelen trolig noe senere. 1980 - Grunnmuren restaurert. 1989 - Taket lagt om. Formål: Formålet med fredningen er å sikre et godt bevart og tidstypisk eksempel på en driftsbygning med både fjøs og låve fra tiden rundt 1850-tallet. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det bygningshistoriske uttrykket så som fasadeløsning, eldre og opprinnelige deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formålet med fredningen av interiøret er å bevare den opprinnelig rominndelingen med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, samt opprinnelig fast inventar. Begrunnelse: Driftsbygningen er trolig fra 1857 og består av en murt underetasje, hvor størstedelen har vært benyttet som fjøs, og en overetasje laftet i bjørk og noe furu, som har vært benyttet som låve. Det skrånende terrenget som omgir bygningen gir direkte adgang inn til låven. Taket er tekket med torv. Bygningen utgjør i sammenheng med våningshus et helhetlig kulturmiljø og forteller også om en viktig del av sektorhistorien med statlig overtakelse av skogområder og eiendommer som ikke er direkte knyttet til Statskogs egen drift. Kommentar fra SKE: Intern kartlink 3579 statskognr 18802902 Vernestatus Nei Sfhist Hist. verdi for SF. Verneverdi ok, sjekket 2006/NIKU v/JCE. Merknader fra SKE: Bygd i 1850. Historisk verdi for SF. Areal 6 x 15 m. Vernestatus ifølge Plan og Bygningsloven i Rana kommune. Nasjonalparkområde. Restaurert mur og tak slutten av 1980-tallet, ble lagt ny torv på i 1989. Låve i lafta bjørk. Kilde: Usikker datering, er trolig flere faser.
    kulturminneDatering
    • 183
    kulturminneDateringEksakt
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • andre
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10113
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lokalId
    • 222824-1
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    oppdateringsdato
    • 2020-10-14T15:03:40Z
    opphav
    • Nordland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2017-10-24T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1891331

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1891331
    id
    • 1891331
    bygningsnummer
    • 154755411
    datafangstdato
    • 2016-10-17T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2016-10-17T00:00:00Z
    informasjon
    • Sengebrakkene Mia, Gina og Lise er identiske hjulbrakker:Enkel rektangulær plan, kledning av faspanel. Tak med noe utstikk lagt oppå oppr. tak uten utstikk med tekking av asfaltpapp. Tekking med korrugerte plater på det nyere yttertaket. Pulttak over inngangsdør, trolig ikke opprinnelig. Utvendig skap på begge sider av dør, opprinnelig festet med kroker (for avhekting under transport), nå sikret med spiker. Står uten hjul med blokker som fundament. Rødmalt. Lengde: 7,0 m, bredde: 2,6 m. Trolig produsert av Moelven bruk. Vanlig innkvarteringsform for skogsarbeidere fra ca 1960. VERNEVURDERING Intern kartlink 326 statskognr 154755381 Vernestatus nei Sfhist nei Verneverdi 1, sjekket 2007 NIKU v/ÅD. FAKTA Byggeår: 1960 Opprinnelig byggherre: Statens skoger Kommentar: LNF-område i kommuneplan 2000-2012. Kilde: Statskogs registrering FORMÅL Formålet med fredningen er å bevare hjulbrakke Gina som et sektorhistorisk viktig eksempel på skogsarbeiderhusvære fra tiden etter andre verdenskrig. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig fast inventar. BEGRUNNELSE Hjulbrakke Gina er en hjulbrakke brukt som boligbrakke. Bygningen hadde en viktig funksjon og viser hvordan vanlige boligforhold for skogsarbeidere var i tiårene etter 2. verdenskrig.
    kulturminneDatering
    • 193
    kulturminneDateringEksakt
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • andre
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1200
    lokalId
    • 222823-2
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Bekken hjulbrakke Gina
    oppdateringsdato
    • 2020-10-14T15:03:40Z
    opphav
    • Innlandet fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2017-10-24T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1891353

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1891353
    id
    • 1891353
    bygningsnummer
    • 154755330
    datafangstdato
    • 2016-10-17T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2016-10-17T00:00:00Z
    informasjon
    • Sengebrakkene Mia, Gina og Lise er identiske hjulbrakker: Enkel rektangulær plan, kledning av faspanel. Tak med noe utstikk lagt oppå oppr. tak uten utstikk med tekking av asfaltpapp. Tekking med korrugerte plater på det nyere yttertaket. Pulttak over inngangsdør, trolig ikke opprinnelig. Utvendig skap på begge sider av dør, opprinnelig festet med kroker (for avhekting under transport), nå sikret med spiker. Står uten hjul med blokker som fundament. Rødmalt. Lengde: 7,0 m, bredde: 2,6 m. Trolig produsert av Moelven bruk. Vanlig innkvarteringsform for skogsarbeidere fra ca 1960. VERNEVURDERING Intern kartlink 327 statskognr 154755403 Vernestatus nei Sfhist nei Verneverdi 1, sjekket 2007 NIKU v/ÅD. FAKTA Opprinnelig byggherre: Statens skoger Kommentar: LNF-område i kommuneplan 2000-2012. Kilde: Statskogs registrering FORMÅL Formålet med fredningen er å bevare hjulbrakke Lise som et sektorhistorisk viktig eksempel på skogsarbeiderhusvære fra tiden etter andre verdenskrig. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig fast inventar. BEGRUNNELSE Hjulbrakke Lise er en hjulbrakke brukt som boligbrakke. Bygningen hadde en viktig funksjon og viser hvordan vanlige boligforhold for skogsarbeidere var i tiårene etter 2. verdenskrig.
    kulturminneDatering
    • 193
    kulturminneDateringEksakt
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • andre
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1200
    lokalId
    • 222823-3
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Bekken hjulbrakke Lise
    oppdateringsdato
    • 2020-10-14T15:03:40Z
    opphav
    • Innlandet fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2017-10-24T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301