https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2457699
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Urbygningen ble oppført med samme stiluttrykk som Økonomibygningen fikk i 1897. Flere har karakterisert stilen som livlig nyrenessanse. 1890-årenes blanding av stilformer er ofte omtalt som historisme. Rundt århundreskiftet gjør jugendstilens formspråk seg gjeldende og elementer av dette finnes også i Ole Sverres arkitektur.Fasaden mot det sentrale parkrommet har midt- og siderisalitter. Fasadene har ganske omfattende pussdekor i kontrasterende farge og teglmønster i brystningsfelt under vinduer. Pussdekoren markerer dør- og vindusomramming, men også horisontale bånd og trapperommene som vertikale motiver. Teglmønsteret i brystningene kan gi assosiasjoner til utmurt bindingsverk. Oppført i tre etasjer med loft på kjelleretasje av betong forblendet med granittkvader. Sammensatt bygningskropp, med tre fløyer mot nord, den brede midtfløyen inneholder festsalen. Bygningen er 70 meter lang, 32 meter bred over midtfløyen og 25 meter bred ved endefløyene. Grunnflaten er 1600 kvm. Bygningen er oppført av teglstein utvendig belagt med forblendingstegl, på grunnmur av betong som er forblendet med huggen granitt. Det er en stor murt hovedtrapp i midtrisalitten og to bitrapper av jern ved fløyene. I kjelleren var en elektrisk sentralstasjon drevet av dampmaskin; "hvorfra den hele Anstalt belyses, og hvorfra Jordbruget faar Kraft til Drift af alle sine Maskiner". Hovedentreprenør for bygningen var byggmester Bronn fra Fredrikstad. Slaguret ble levert av urmaker Syrstad i Steinkjer. Bjelkelag dels av tømmer og dels murte kappevelv på stålbjelker. Takkonstruksjon av tømmer; utkraget sperretak med halvvalm, taket tekket med skifer.
"Den store nye undervisningsbygning rummer for tiden alt, som hører til en videregaaende undervisning i landbrukets forskjellige grener. Her er læsesale, samlinger, laboratorier mm for jordbruks-, hagebruks-, skogbruks-, meieri- og utskiftningsavdelingerne. Den er, for saa vidt at alt er samlet under samme tak, ganske vist noget enestaaende paa lang leid." (Norges Landbrukshøiskole 1859 - 1909. Ødegaard).
Festsalen hadde opprinnelig 300 sitteplasser. Vegg- og himlingsfeltene er tapetsert og malt. På sceneveggen er feltene erstattet av veggmalerier utført av Dagfinn Werenskiold i 1930. De hvite himlingsfeltene er dekorert med drageslyngninger i rødt med sorte konturer. Takrosetten er også av utskåret tre. Den originale lysekronen i forgylt messing med tilhørende lampetter er bevart. Sceneteppet er vevd med stormønstret åklemønster. Skurden i svikkelfelter og panelpilastrenes kapiteler og sokler er utført av den kjente treskjæreren Johan Borgersen.
Bygningens interiør er i ulik grad bevart, og er nærmere gjort rede for i rapporten "Antikvarisk bygningsdokumentasjon. Urbygningen". Rapporten gir oversikt over overflater, materialer og tilstand, og det framkommer at opprinnelige/eldre bygningsdetaljer, materialer og overflater kan være tildekket som følge av ombyggingshistorien. Rapporten gir ikke en komplett bygningshistorisk kartlegging.
Vurdert i utdanningshistorisk sammenheng øker verdien av interiørene utover det som framkommer i nevnte rapport.
Kilde:
Antikvarisk bygningsdokumentasjon - Urbygningen, UMB, Ås. Arkitektskap AS, mars 2009 (rapport utarbeidet for Statsbygg i anledning skisse- og forprosjekt).
Fra SKE (fakta):
Bygningsår: 1898-1900
Merknader: Oppført 1898-1900, og innviet i 1901. Dette er sannsynligvis riktig ut fra når bevilgning ble gitt og når man fikk frigjort tunbygningene for å begynne ombyggingen.
Kilde: Div kilder.
Kommentar: Reguleringsbestemmelse R-105, regulert til spesialområde for anlegg av historisk, antikvarisk og kulturell verdi, ikraftredelsesdato 29.4.1992.
Fra SKE (bygningsbeskrivelse):
Materialbruk:
Vinduer: Orig.vinduer bevart i nordfasade.
Dører: Eik, delvis utskåret.
Fra SKE (historikk):
Sammendrag historie:
Bygningen ble oppført som undervisningsbygning etter tegninger av arkitekt Ole Sverre. Møbler og innredninger i bruksrom ble levert av bl.a. Heggedals Fabriker, Moelven Brug, og snekkermester O. Gundersen i Kristiania. Festsalens dekorative elmenter ble skåret av treskjærer Johan Borgersen i Kristiania. Huggen granitt til sokler, trapper, søyler osv. ble levert av Grorud Granittbrudd, kleberstein til kapiteler, sluttsteiner, konsoller osv. ble levert fra brudd i Otta og på Voss.
Kjelleren inneholdt bl.a. laboratorier for mineralogi og anatomi, bad, maskinistens og vaktmesterens leiligheter (begge under vestre tverrfløy), bryggerhus og disseksjonsrom. Under festsalen var det store maskin- og kjelerom. første etasje hadde bl. a. laboratorier for fysikk og kjemi, vektrom, bibliotek, lesesaler og kontorer. Etasjens største rom var de to kjemiske laboratorier. Annen etasje hadde bl. a. festsalen og lesesal samt lokaler for geologi, botanikk og zoologi. På vestre tverrfløy er en lang veranda med veksthus. Tredje etasje hadde tegnesaler, lokaler for husdyrbruk, skogbruk, meieridrift, hagebruk og jordbruk med flere lesesaler. Loftet oppgang til geodesiplattformen.
Det ble utført rehabilitering av deler av 1. og 3. etasje i 2002-2003. Riksantikvaren medvirket, jfr deres ref. 200101170, arkiv B-29.
Forprosjekt for mer omfattende rehabilitering er utarbeidet av Statsbygg i 2010. Riksantikvaren medvirker, jfr deres ref 09/01546. Statsbyggs prosjektnr 10930.
Kilder:
St.med. nr. 10 1903-1904, s. 17.
Aas, Erik jr., 1996: Bygninger ved Norges landbruksskole tegnet av arkitekt Ole Sverre. Norges Landbrukshøgskole 1859-1959.
Verneplan for UMB. Bygninger og park i det sentrale universitetsanlegget. Del 1. UMB 2006.
Antikvarisk bygningsdokumentasjon - Urbygningen, UMB, Ås. Arkitektskap AS, mars 2009 (rapport utarbeidet for Statsbygg i anledning skisse- og forprosjekt).
Tidslinje:
Fra År Til År Beskrivelse
1898 1900 Oppført 1898-1900, og innviet i 1901. Dette er sannsynligvis riktig datering ut fra når bevilgning ble gitt og opplysninger om når man fikk frigjort tunbygningene for å begynne ombyggingen.
1911 Tre tegnesaler med overlys innredet på loftet, gymnastikksalen sløyfet, og tidligere tegnesaler innrettet til lære- og samlingsrom. Disseksjonsrommet i kjelleren ominnredet til badeanstalt, med fasiliteter for dusj, dampbad, karbad og massasje (Stortings med. 10 1916, s. 95).
1930 Fire veggmalerier i festsalen utført av Dagfin Werenskiold (Aas s. 172).
1957 1959 Innredning av rom og zoologisk laboratorium på loftet (UMB tegningarkiv).
1958 Ventilasjonsanlegg montert på takryggen. Spir og mønekammer av smijern fjernet (UMB dokument- og tegningarkiv; Aas s. 172). Skorsteinen forkortet tidligere, uvisst når.
1962 Ny møblering i festsalen (UMB tegningarkiv).
1970 1971 Nye WC innrettet i alle etasjer (UMB tegningarkiv).
1986 1990 Veksthusbalkongen på sørvestre fasade rekonstruert i lettere konstruksjoner ca. 1986-1990 (opplyst fra POU).
1991 Festsalen restaurert (UMB dokumentarkiv).
1992 Vinduer skiftet (UMB dokumentarkiv).
1995 Festsalen ny fast møbelinnredning (Aas s. 172).
1997 Rehabilitering av tak (UMB dokumentarkiv).
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
verneparagraf
- 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)