Nasjonalbiblioteket, opprinnelig oppført som universitetsbibliotek, hører med blant de store nasjonale byggeprosjektene tidlig på 1900-tallet. Det er en viktig offentlig bygning og et viktig anlegg i norsk arkitekturhistorie. Biblioteket har stor kulturhistorisk betydning som landets nasjonale ledende bibliotek fra åpningen i 1914. Bygningen med interiører og utsmykninger av betydningsfulle norske kunstnereer godt bevart. Interiørene er blant de viktigste offentlige interiørene fra perioden. Arkitekt er Holger Sinding Larsen. Utomhusanlegget er integrert med arkitekturen og er av stor betydning for hovedfasadenstilknytning til omgivelsene.
Bygningen er oppført på Drammensveien ved Solli Plass (Lapsetorvet). Da bygningen ble påbegynt i 1914 var dette et av byens beste strøk. Bygningen var flankert av fornemme boligkomplekser i nyrenessanse, og midt imot lå Mogens Thorsens stiftelse for eldre damer, en stor monumental bygning tegnet av Henrik Bull. Denne lå i en park. Bak biblioteket ligger fremdeles Det astronomiske observatorium fra 1830-1833 tegnet av C.H.Grosch. Bygdøy Allé var forholdsvis nylig anlagt i 1914 (påbegynt 1890) og startet på Solli Plass foran biblioteket. Senere er både Mogens Thorsens stiftelse og det ene boligkomplekset ("Det engelske kvarter") revet og erstattet av store kontorbygninger på 1960-tallet. Disse har imidlertid arkitektonisk verdi og stedet har beholdt sin fornemme karakter med park foran hovedfasaden.
UTOMHUSELEMENTER
Terrasse og gjerde øst for hovedbygning - Øst for hovedbygningen er en granitt-terrasse, lukket med port og jernstakitt mot nord og et lavt granittgjerde mot øst. Et jernstakitt går langs fortauet ned til søndre hjørne av terrassen. I terrassen er en transformatorstasjon som ikke inngår i fredningen.
Terrasse foran hovedfasade - Terrassen er støttet av granittmur langs den høyeste delen og har gangbane av store granittheller. Bred trapp ned til fortau i hovedbygningens midtakse.
Smijernsstakitt og forstøtningmur på vestsiden av terrassen foran hovedbygningen. Nytt foto for utomhuselement
Trapp ved hovedinngang - Trappeanlegg med to fyrfat (for gass).
EIENDOMSHISTORIKK
Universitetsbiblioteket ble påbegynt i 1914 og siden utvidet (se bygg). Tomten ligger langs Drammensveien, en av Oslos eldste innfartsårer. Området ned til Skillebekk var fra 1624 en del av byens mark (allmenning), men tomter var senere frasolgt til private. Langs Drammensveien ble ved begynnelsen av 1800-tallet og fremover oppført en rekke av byens fornemste landsteder (løkker). Biblioteket ble oppført på grunnen til Det astronomiske observatorium som ble oppført etter tegninger av C. H. Grosch for Universitetet i 1831-1833. Dette står fremdeles i parkmessige omgivelser bak bygningen. I 2003 ble påbegynt en ny kontorfløy mot sydøst. Den lukker gårdsrommet mellom bibliotekbygningens magasinfløyer der det ble innredet kantine. Nybygget inneholder pr. 2010 i hovedsak utleiekontorer.
FORMÅL
Formålet med fredningen er å bevare Nasjonalbiblioteket (tidligere universitetsbiblioteket) som et monumentalt anlegg fra tidlig 1900-tall og som en av Norges viktigste bibliotekbygninger. Den har høy kulturhistorisk og arkitektonisk verdi. Fredningen skal sikre bygningens arkitektur, samt kulturhistoriske verdier knyttet til anlegget som helhet.
BEGRUNNELSE
Nasjonalbiblioteket, opprinnelig oppført som universitetsbibliotek, hører med blant de store nasjonale byggeprosjektene tidlig på 1900-tallet. Det er en viktig offentlig bygning og et viktig anlegg i norsk arkitekturhistorie. Biblioteket har stor kulturhistorisk betydning som landets nasjonale ledende bibliotek fra åpningen i 1914. Bygningen med interiører og utsmykninger av betydningsfulle norske kunstnere er godt bevart. Interiørene er blant de viktigste offentlige interiørene fra perioden. Arkitekt er Holger Sinding Larsen. Utomhusanlegget er integrert med arkitekturen og er av stor betydning for hovedfasadens tilknytning til omgivelsene.
Beskrivelse fra lokalitet:
Stem for Vogsdalsvatnet
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Demning, lengde 6 m + 2,5 m, bredde 2 m, høyde ca 2 m. Kara inntil åpningen er murt opp av fine stein (steina er trolig funnet i ura like ved). Deler av det vestre karet er mer uvant lagd, steinhaug. Steina i kara er boltet sammen med jernbolter. Gangbru er nedrotna, og treverket er borte. Reguleringsmåte: nåledam.
Lokaliteten omfatter fredet bygning og vernet utomhusområde.
Eiendommen inngår i randbebyggelsen rundt Slottsparken der grønne forhager og begrenset, frittliggende bebyggelse har vært vektlagt helt siden slottsbygningskommisjonen solgte tomtene til privat boligbebyggelse i 1846. Denne omgivende bebyggelsen omfatter en del av byens verdifulle arkitektur fra 1800- og 1900-tallet. De eldste og nærmeste husene, Parkveien 27-31, en liten murvilla og to trevillaer i sveitserstil, ble fredet i 2002.
Området omfattes av kgl. res. 31.8.2001 om hensyn til historiske og antikvariske forhold i Oslo der området rundt Slottet er særskilt nevnt.
Den tidligere Oslo lærerskole bygget 1922-1932 var påkostet for sin tid. Den er en viktig del av hovedstadens karakteristiske bygningsmiljø bak slottet. Fasadene preges av tidstypisk klassisisme fra 1920-årene. Bygningen har skolehistorisk verdi som bygning for Oslo lærerskole. Arkitekt er Henry F. Coll.
Eiendommen ble i 2005 ombygget, og brukes i dag av Litteraturhuset.
Lokaliteten omfatter fredet bygning og vernet utomhusområde.
Eiendomshistorikk:
Eiendommen er en del av det området som slottsbygningskommisjonen solgte til boligtomter i 1846 etter at Slottsparkens utstrekning var bestemt og omgivende gater Wergelandsveien og Parkveien var regulert. Tomtene ble solgt med servitutter om bebyggelsens dimensjoner og utforming og byggelinjer som forutsatte forhaver ut mot gaten og regulerte forhavenes bruk. (Arno Berg i St. Hallvard 1947 s. 12). Dermed oppnådde man en buffer rundt Slottsparken med utvidelse av grøntområdet og kontroll med den omliggende bebyggelsen. Dette er et forhold som med få unntak fremdeles består. I Wergelandsveien 27 ble forhagen gjenskapt etter fjerning av asfaltert parkeringsplass i 1995 mens den i nr. 29 ble asfaltert med tilslutning fra Riksantikvaren i 2007.
Tomten ble solgt til arkitekt J.H. Nebelong i 1846, og han solgte den ubebygget videre året etter. Den ble bebygget med en murvilla med vinkelplan og sveitsertak som neppe var eldre enn fra ca 1850 (kjennes fra foto ca 1860 tatt fra Slottets tak). Denne tilhørte senere statsråd August Manthey, i alle fall en del år frem til han døde i 1880. Da overtok fabrikkeier Knud Graah som utvidet bygningen i 1881, trolig også med forhøyelse til to fulle etasjer. Han solgte til Oslo lærerskole i 1914 som tok den i bruk som skole. Den ble revet for å gi plass til den nåværende skolebygningen. (Ulf Hamran i St. Hallvard 1963 s. 62, 71).
Oslo lærerskole var opprettet av flere kristelige organisasjoner i 1912 etter initiativ av dr. Ole Hallesby. Den fikk navnet Den nye lærerskole i Kristiania, fra 1925 Oslo lærerskole. Fra 1922 ble skolen overtatt av Det norske lutherske Indremisjonsselskap alene av hensyn til lånefinansiering av ny skolebygning. Skolen var planlagt som og ble drevet som en livssynskole der det var klart uttalte mål om streng og konservativ kristen innflytelse og dominans gjennom utdanning av flest mulig lærere til den norske grunnskolen. Oslo lærerskole var således et av mange utslag av den langvarige brytning mellom den bibeltro og folkelige vekkelseskristendom (knyttet bl.a. til Menighetsfakultetet) og den bredere folkekirke i norsk samfunnsliv. Undervisningen startet i leide lokaler i Aars & Voss? skole høsten 1912. Fra 1914 ble undervisningen flyttet til den nyinnkjøpte eiendommen Wergelandsveien 29 der den tidligere villaen ga plass til blant annet fire klasseværelser med mer. Driften ble bekostet av staten fra 1918. (Oslo lærerskole gjennom 25 år, 1937, s. 18-29).
Som ledd i statlig utdannelsespolitikk ble Oslo lærerskole som den siste private kjøpt av staten i 1947 (Stortingsvedtak 8.7.1947. Kilde: St. meld. nr. 10 1958). Den fikk da navnet Oslo offentlige lærerskole, fra 1967 Oslo lærerskole og ble i 1981 en del av Oslo Lærerhøgskole, senere innlemmet i Høgskolen i Oslo.
Entra Eiendom overtok eiendommen ved opprettelsen av selskapet fra 1. juli 2000.
Ny leietaker fra 2006 er Stiftelsen Litteraturhuset som er opprettet av Stiftelsen Fritt ord.
Opprinnelig funksjon:
Lærerskole
Nåværende funksjon:
Litteraturhus
Forrmål:
Formålet med fredningen er å bevare Wergelandsveien 29 som eksempel på en tidligere lærerskole fra 1920-tallet med kulturhistorisk, arkitekturhistorisk og skolehistorisk verdi i norsk historie og i Oslos bybilde. Fredningen skal sikre bygningens arkitektur.
Begrunnelse:
Wergelandsveien 29 fremstår som en eksteriørmessig godt bevart bygning med kulturhistorisk og arkitekturhistorisk verdi. Den tidligere Oslo lærerskole bygget 1922-1932 var påkostet for sin tid. Den er en viktig del av hovedstadens karakteristiske bygningsmiljø bak slottet. Fasadene preges av tidstypisk klassisisme fra 1920-årene. Bygningen har skolehistorisk verdi som bygning for Oslo lærerskole. Arkitekt er Henry F. Coll.
Hovedbygget og ekspedisjonsbygningen fra 1878 med senere tilbygget pakkhus fra 1957 ved Drammen tidligere tollsted er påkostede formålsbygg og representative for sin funksjon og fremstår som vesentlige innslag i Drammens bybilde.
Tollbodanlegget består nå av hovedbygning fra 1878 og tidligere pakkus der eldste del er fra samme tid. Det inngår i typisk havnemiljø med brygge rett utenfor og havnejernbanespor på landsiden der det for øvrig er blandet eldre og nyere bebyggelse for lagring, småindustri og boliger.
Hovedbygget og ekspedisjonsbygningen fra 1878 med senere tilbygget pakkhus fra 1957 ved Drammen tidligere tollsted er påkostede formålsbygg og representative for sin funksjon og fremstår som vesentlige innslag i Drammens bybilde. De er spesielt verdifulle sett i sin historiske og miljømessige sammenheng. Arkitekt er Paul Due.
Eiendomshistorikk:
Drammen har gjennom tidene vært en av landets viktigste eksport- og importhavner. I begynnelsen av 1600-tallet var det bare Bergen som hadde større tollinntekter enn Drammen. Det var særlig tømmer og seinere tremasse- og papireksport som ga de store inntektene. Allerede i siste halvdel av 1400-tallet var det tollsted på Kebbervig. Seinere ble virksomheten flyttet til Bragernes og i 1651 til Strømsø. Samtidig la dette grunnlaget for bysamfunnet Strømsø. Bragernes på nordsiden av elva og Strømsø på sørsiden ble forent i kjøpstaden Drammen i 1811.
Tollboden var hovedkontor i et større system av oppsynsposter og ekspedisjonssteder i byen og utover langs skipsleia. Det var vakthus med bolig på Tangen i Drammen som ble avviklet etter brann i 1870. Fra 1831 til bybrannen i 1866 var det også en veierbod på bryggene på Bragernes-siden med to vaktværelser i 2. et. Ved Svelvik ute i Drammensfjorden var det stasjon med både vakthus, pakkbod og betjentbolig for Tollvesenet. På Rødtangen der Drammensfjorden møter Oslofjorden, ble det i 1826 reist en større bolig for tollbetjent og to rorskarer. Denne lå først under tollstedet i Holmestrand, og ble overført til Drammen distrikt i 1884.
Eiendommen var opprinnelig en øy i Drammenselva, Tollbodøen, der det ble bygget en større tollbodbygning i 1752, tegnet av Brede Rantzau. Denne bygningen brant i 1870 og ble erstattet av den nåværende hovedbygningen og en veierbod som sto ferdige i 1878. Det var på det tidspunkt forventet stor økning i varetransporten sjøveis siden det nå var planlagt jernbaner til både Vestfold, Sørlandet og Vestlandet med knutepunkt i Drammen.
Entra Eiendom overtok eiendommen ved opprettelsen av selskapet fra 1. juli 2000. Tollvesenet flyttet ut av hovedbygningen i 2006 og samlet sin virksomhet i det tidligere pakkhuset som ble helt innredet til kontorer. Hovedbygningen har siden vært utleid til privat salgsvirksomhet som visningslokaler og kontorer.
Helt inntil sydøstre ende av tollbodens tidligere pakkhus ligger et havnelager som kommunen fikk oppføre på tollbodens eiendom i henhold til kontrakt av 31.3.1927. På vestsiden av det tidligere pakkhuset står en nyere garasje (trolig oppført etter 2001).
Grunnen de to bygningene står på, er skilt ut som egen eiendom med gnr 111/247 som pr. 2010 ligger som to øyer i gnr 111/246.
Formål:
Formålet med fredningen er å bevare tidligere Drammen tollsted som et kulturhistorisk, arkitekturhistorisk og tollhistorisk viktig anlegg i norsk historie og i Drammens bybilde fra slutten av 1800-tallet og senere endringer. Fredningen skal sikre enkeltbygningene, bygningenes innbyrdes sammenheng samt kulturhistoriske verdier knyttet til anlegget som helhet.
Begrunnelse:
Hovedbygget og ekspedisjonsbygningen fra 1878 med senere tilbygget pakkhus fra 1957 ved Drammen tidligere tollsted er påkostede formålsbygg og representative for sin funksjon og fremstår som vesentlige innslag i Drammens bybilde. De er spesielt verdifulle sett i sin historiske og miljømessige sammenheng. Arkitekt er Paul Due.
Ligger sentralt plassert i det gamle havnemiljøet ved kanalen, like nord for broen over til Jeløya. Inngår som del av den eldre bybebyggelsen i Jeløygata i sydøst. Omgitt av brygger langs Kanalen i vest og på nordsiden. Større havneanlegg for fritidsbåter i nordøst. Nyere boligbebyggelse i øst og nytt forretningsbygg på den andre siden av Kanalen i vest.
Tollstedets hovedbygning og uthus er representative bygninger for sin tid.
EIENDOMSHISTORIKK
Tomten er festet, og eiendommen kan derfor ikke forskriftsfredes.
Det ble beskikket tollskriver i Moss i 1587. Det omtales gjennom tidene flere tollboder i byen, men i alle fall fra 1823 holdt Tollvesenet til i leide lokaler. Før den nåværende bygningen ble oppført, var tollstedet i Moss eid privat av tollembetsmenn. Dette brant ved bybrannen i 1858, men da var Tollvesenet allerede i gang med planer om ny tollbod (Høiden: Norske tollboder, 2000). Tomt ble funnet i havnen ved nordre munning av Kanalen som ble opparbeidet på denne tiden. Tomten ble festet fra Moss Kanal- og Havnekommisjon med avgiftsfri adgang til tilstøtende brygge. Det skal angivelig ha vært avgjørende i strid om tomtevalget at man la vekt på personalets sunnhet og nærhet til vann i tilfelle ny brann. (Storthings Prp. No. 20 1884). Av Finansdepartementets innstilling fremgår at striden skyldtes motstand fra byens kjøpmenn som mente den nye tomten lå avsides og tungvint til for dem. Departementet fant at avstanden ville bli nær den samme som før, og la vekt på den gode oversikt stedet ville gi for oppsynet. (St. Prp. No. 3 1857).
Entra Eiendom overtok eiendommen ved opprettelsen av selskapet fra 1. juli 2000.
Tollvesenet flyttet ut av anlegget 2003. Det ble nyinnredet og fra 2005 utleid til restaurant som også bruker uthuset til lager.
FORMÅL
Formålet med fredningen av Moss tidligere tollsted er å bevare bygningene som representanter for et kulturhistorisk, arkitekturhistorisk og tollhistorisk viktig anlegg i norsk historie og i bybildet i Moss. Fredningen skal sikre enkeltbygningene, bygningenes innbyrdes sammenheng samt kulturhistoriske verdier knyttet til anlegget som helhet.
BEGRUNNELSE
Tollstedets hovedbygning og uthus fra 1859 er representative bygninger for sin tid. Det er lesbart som tollsted selv om det i dag har endret bruk. Bygningene har en verdifull sammenheng med hverandre. Arkitekt er Heinrich Ernst Schirmer.
Tollboden ligger i Skiens gamle havn dit elven var seilbar fra Skagerak. I 1861 åpnet første del av Telemarkskanalen til Norsjø, og tollstedet ligger midt i mot kanalens nederste sluser, på en knekk i kaifronten med meget god oversikt over hele det nedre havneområdet. Omgivelsene består av gamle pakkhus og næringsbygg og nyere bygninger av oppsluttende karakter mens det innerst i bukten mot nord ligger rådhus oppført etter bybrannen i 1886 og Høiers hotell oppført få år senere. På øyer på den andre siden av elven er rester av gammel industribebyggelse.
Tollboden fra 1861 er et forholdsvis sjeldent eksempel på den tidlige historismens arkitektur generelt og bruksbygg spesielt. Den fremstår som en representativ bygning og et vesentlig innslag i Skiens bybilde.
Bygningsbeskrivelse:
Særpreget bygning preget av den tidlige tyske historismen med et borglignende utseende skapt av de to hjørnekarnappene mot elven. Oppført i 2 etasjer med høy loftsetasje. Upusset rød tegl og trebjelkelag. Vertikaldelt av en innvendig brannmur i en opprinnelig kontordel mot syd og en tidligere pakkhusdel mot nord. Hele bygningen har siden midten av 1990-årene vært innredet til kontorer, kantine på loftet.
Materialer:
Vinduer: Delvis utskiftet. Vinduer av tre skiftet ut med tilnærmete kopier ca 1995.
Dører: Delvis utskiftet. En gammel pakkhusdør bevart i nordfasaden.
Eiendomshistorikk:
I Skien, som i så mange andre østlandsbyer var det byfogden som sto for tolloppkrevingen på 1500-tallet. I 1570 ble det ansatt en toller i byen. I 1650 ble tollstedet flyttet til Porsgrunn. Det tok hele 200 år før Skien fikk tollsted igjen ved oppførelsen av den nåværende bygningen.
Anlegget hadde fra begynnelsen av den nåværende murbygningen og et lite uthus av bindingsverk med priveter, plassert på en kai med svingkran. Det ble tatt i bruk 1. mars 1861. (Fortegnelse over Statens Eiendomme, 1862.) Planene var utført av arkitekt Hother Bøttger som døde samme år som byggingen startet, og de ble angivelig bearbeidet av ingeniørmajor Paul Thrane som ledet byggingen. (Høiden: Norske Tollboder, 2000.)
I 1869 ble det oppført et uthus i bindingsverk for vedskjul og båtskur som sammen med privetbygningen ble revet i 1914-1928 delvis i forbindelse med avståelse av et mindre tomtestykke til havnevesenet i 1914. (Storthings Prp. No. 20 1884, St. med. nr. 10 1932).
Kaien ble fra 1880 beskrevet som gråsteinsmur på pillotage og fra 1896 dessuten med granittdekkheller. Den ble underkastet en større reparasjon i 1896-97. (Sth. Med. No. 10 1898). Kaien ble i 1917 revet i 55 m lengde og ny oppført i 5 m bredde, mens gjenstående del ble forsterket (St. med. nr. 10 1919).
Entra overtok eiendommen ved opprettelsen av selskapet fra 1. juli 2000. Den brukes i 2008 som distriktstollsted.
Historikk:
Da dagens tollbod skulle reises lagde stadskonduktør Hother Bøttger et forslag til ny tollbod. Denne måtte imidlertid reduseres i størrelse ? fra 5 til 3 etasjer. Bøttger beskrev bygget slik: ?I henseende til bygningens Ydre da har jeg søgt at legge Fasthed og Styrke i dens Udtryk. De fremspringende Hiørner ere ligesaameget Betingede af Hensynet til et bekvæmt Opsynsrum som til en arkitektonisk Conseqvents?. Forslaget om to tårn ble forklart med at det som vendte nedover mot elva ville lette tollerne i oppsynet av elveløpet og tollpakkhusets inngang, mens det andre tårnet ga symmetri.
Tidslinje:
1857-1861 Planene forelå angivelig i endelig form i 1857 (Høiden 2000), og bygningen ble tatt i bruk 1861. Oppført i spekket tegl på sokkel av huggen granitt, taket opprinnelig tekket med zink. Inneholdt opprinnelig pakkhusrom og ni værelser til bruk som kontor og vaktlokale. (Fortegnelse over Statens Eiendomme, 1862.)
1880 -1882 I 1880 var et av de ni kontorene leid ut til det offentlige vekt og målutsalg (Storthings Prp. No. 20 1884). Vann ble innlagt i 1882 (Sth. Prp. Nr. 39 1886).
1891 - Tak og gavltekking omlagt. Den såkalt bedærvede del av murverket utbedret. (Sth. Prp. No. 53 1895.)
1896 - To kontorværelser var nå bortleid (Sth. Med. No. 10 1896).
1900 - Elektrisk heis installert i pakkhuset (St. medd. nr. 10 1903-1904).
1927 -1930 Ominnredet 1927-28 ved at tidligere pakkepostavd. i 1. et. ble omgjort til vaktstue for tolloppsynet og at ny pakkepostavd. ble innredet i pakkhusrom i 2. et. Bygningen beskrevet i 1930 som oppdelt i to deler av en brannmur med to pakkhusrom og to varebehandlingsrom og vaktværelse i den ene delen, og med fem kontorer og vaktværelse m.v. i den andre delen. (St. med. nr. 10 1932).
1957 - Innredet i 2. et. ”velferdsrom med tekjøkken og ekspedisjonsrom for inn- og utgående forretninger” (St. meld. nr. 10 1962-63).
1970 - Pakkhusdriften privatisert i 1970-årene og etter hvert helt nedlagt. (Opplyst av tollstedsjefen 2008).
1972 - Spiserom i 2. etasje tatt i bruk som kontor da div. papirbehandling ble overført fra Tollvesenet i Oslo. Nytt spiserom innredet ved dugnadsarbeid på loftet i søndre del. (Opplyst av tollstedsjefen 2008).
1995 - Ved midten av 1990-årene: 1. etasje i det tidligere pakkhuset innredet til kontorer og ny himling innlagt der for bedre lydisolering. Utskifting av de vinduene som var laget av tre med tilnærmete kopier. (Opplyst av tollstedsjefen 2008).
Formål:
Formålet med fredningen er å bevare Skien tollsted som et arkitektonisk, arkitekturhistorisk, kulturhistorisk og tollhistorisk viktig eksempel på et tollsted i norsk historie og i Skiens bybilde. fra 1860-tallet. Fredningen skal sikre bygningens arkitektur.
Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater.
Begrunnelse:
Tollboden fra 1861 er tegnet av byarkitekt Hother Bøttger. Den er et forholdsvis sjeldent eksempel på den tidlige historismens arkitektur i Norge, med en utforming som illuderer en borg fra middelalderen. Den formålsbygde tollboden fremstår som en markant bygning i Skiens bybilde.
Anlegget representerer en viktig statlig funksjon som har vært med på å prege byen. Utformingen og plasseringen gjenspeiler denne funksjonen. Tollboden er spesiell ved at den er oppført med både pakkhusdel og kontorlokaler i en bygning.
Opprinnelig byggherre:
Tollvesenet.
Opprinnelig arkitekt:
Hother Bøttger.
Kommentar fra SKE:
Gruppe 1: Bygninger/anlegg med svært høy kulturhistorisk verdi
VERNEVURDERING
Tollboden framstår som et markant og godt bevart anlegg. Anlegget representerer en viktig statlig funksjon som har vært med på å prege byen. Utformingen og plasseringen gjenspeiler denne stillingen. Bygningen er særmerket, men den er samtidig en representant for historismen - tidens formspråk. Anlegget har stor grad av autenisitet i eksteriøret og i forhold til miljøet. Interiørene er bygget om til moderne lokaler, men deler av det opprinnelige interøret kan være bevart bak plater/belegg. Bygningen kan være aktuell for vurdering av vern gjennom fredning etter lov om kulturminner. En mulig fredning vil kunne omfatte eksteriør og de opprinnelige delene av interiøret.
Ingen egen regulering. I kommunedelplan avsatt til offentlig bygning.
Kilde:
Fortegn. over Statens Eiendomme, 1862.
Anleggets tre bygninger ble plassert i U-form med frittliggende hovedbygning og med uthus og pakkhus sammenbygget i vinkel.
Anlegget fra 1888 fremstår som et representativt eksempel på et tollsted i en mellomstor norsk by. Det er et vesentlig innslag i Larviks bybilde ved indre havn. De tre bygningene ved Larvik tidligere tollsted er oppført som et u-formet anlegg og er verdifulle både som enkeltbygninger og som helhet. Tegnet av stadsing. Wessel og overtollbetjent Wetlesen.
Eiendommen ligger på en fremtredende plass i Larviks havnefront, foran en rekke av betydelige eldre og nyere bygninger langs oversiden av Storgaten. Her er bl.a. Festiviteten, tidligere rådhus, som er under restaurering i 2008. Tollboden ligger på sydsiden av jernbanelinjen som skiller Storgaten fra havneområdet og inngår i et tidligere industri og havnemiljø der industribygninger er revet og fergehavn nylig er flyttet til annen kant av byen. På brygga langs tollbodens hovedbygning var det i 2004 avsatt areal til fremtidig kyststi.Tollboden inngår i Kommunedelplan Larvik by 2007-2019 som Område B Indre havn. I kommunedelplanen er tollboden markert som bygning med antikvarisk verdi.
En internasjonal idekonkurranse ble gjennomført i 2008 for å legge premissene for fremtidig regulering. Det kom inn 22 forslag, og 5 besvarelser ble premiert. Vinner av 1.premie er Dark arkitekter AS, Oslo. De premierte forslagene er kunngjort i NAK 422 (Norske Arkitektkonkurranser). Vinnerutkastet legger en strategi for fremtidig byutvikling med bedre forbindelser mellom byen og havneområdet. Det er blant annet foreslått en gangvei i bro over jernbanelinjen som nå skiller by og indre havn. Ved Tollboden ble det foreslått å grave ut havnebassenget så det blir kai på tre sider av det tradisjonsrike anlegget. Det legges ellers opp til delvis utbygging og delvis utlegging av grøntarealer.
Eiendomshistorikk:
Larvik ble kjøpstad i 1671, men fikk allerede i 1633 sin første toller. Beliggenhet ved utløpet av Lågen gjorde byen til et viktig sted for trelast, skipsfart og skipsbygning. Fritzøe Værk drev jernverk der. Det antas at den første tollboden ble bygget i 1660-årene. Tollregnskapet forteller imidlertid at tollboden ble så kostbar for staten at tolleren overtok eiendomsrettene mot delfinansiering. Den gang tilhørte tollerne byens øvre skikt som også gjerne drev egen handel, men tollernes status ble etter hvert omdefinert. Sammenblanding av privat kjøpmannskap og stedlig embete vek langsomt plass for den mer moderne oppfatningen av at embetsverket skal være uavhengig. I 1850 overtok tollvesenet den tidligere presteboligen som var bygget i 1715 (i dag sjøfartsmuseum).
Tomt til ny tollbod ble kjøpt 1885. Den ble kalt Stutteritomten og hadde tidligere rommet byens fengsel. Plasseringen ved jernbanelinje sentralt i havneområdet lå rasjonelt til for kontroll med varetransporten både sjøveis og med jernbanen og for omlastingen mellom de to hovedtransportmidlene. Oppfyllings- og kaiarbeidene var ferdige i 1887 og bygningene under tak. Hele anlegget med tre murbygninger for kontorer, pakkhus og uthus sto helt ferdig i 1890. Det eldre tollbodanlegget ble solgt til Larvik kommune og havnevesen i 1891. I tillegg til bygningene ble det oppført steinkai, med trapp og kran og med jernbanespor til pakkhuset. Det ble dessuten oppført en bølgebryter, omtalt som en ?Træskjærm innfyldt med Sten?, 20 m lang og 4,5 m bred, til beskyttelse av båthavnen. (Storthings Prp. No. 42 1889 og Sth. Med. No. 10 1898). Bølgebryter og brygge ble erstattet av en ny 1934, denne gang 15,35 m lang.(St. med. nr. 10 1936). De er senere fjernet.
Anlegget ble planlagt av overtollbetjent Henrik August Wetlesen (1824-1905) i Larvik, tydeligvis meget detaljert. Han var dessuten ingeniørutdannet, og det later til at han kan ha stått for både beregning av arealbehov og arbeidsoppgavenes organisering gjennom bygningenes planløsninger. Arkitekttegningene ble utført av Larviks stadsingeniør Wessel. (Stortings Prp. No. 1 1887, Hovedpost VIII, s. 15-17. Tidl. antagelser om arkitekt Balthazar Lange stemmer ikke.) Arkitekturen bærer tydelig preg av at den nyoppførte tollboden i Drammen med hovedbygning og veierbod var en betydelig inspirasjonskilde for hovedbygning og pakkhus her. Anleggets tre bygninger ble plassert i U-form med frittliggende hovedbygning og med uthus og pakkhus sammenbygget i vinkel.
Entra Eiendom overtok eiendommen ved opprettelsen av selskapet fra 1. juli 2000.
Tollvesenet flyttet ut av anlegget 2004.
Fra 2004 har Larvik kommune leid hovedbygning og uthus, fra 2005 også pakkhuset, for fremleie til undervisningslokaler for Høgskolen i Vestfold som i hovedsak utdanner førskolelærere her.
Opprinnelig funksjon:
Offentlig forvaltning, tollbod
Nåværende funksjon:
Høgskoleundervisning
Formål:
Formålet med fredningen er å bevare Larvik tidligere tollsted som et kulturhistorisk, arkitekturhistorisk og tollhistorisk viktig anlegg i norsk historie og i Larviks bybilde fra 1880-tallet. Fredningen skal sikre enkeltbygningene, bygningenes innbyrdes sammenheng samt kulturhistoriske verdier knyttet til anlegget som helhet.
Begrunnelse:
Anlegget fra 1888 fremstår som et representativt eksempel på et tollsted i en mellomstor norsk by. Det er et vesentlig innslag i Larviks bybilde ved indre havn. De tre bygningene ved Larvik tidligere tollsted er oppført som et u-formet anlegg og er verdifulle både som enkeltbygninger og som helhet. Tegnet av stadsing. Wessel og overtollbetjent Wetlesen.
Forretningsgården har kulturhistoriske verdier som et tidlig eksempel på samlokalisering av flere statlige etater fra 1904, med blant annet tollbod, post, telegraf og sorenskriverkontor.
Forretnings- og leiegården fra 1891 er tegnet av arkitekt Halldor Børve. Den har kulturhistorisk og arkitekturhistorisk verdi og fremstår som en tidstypisk og representativ bygning for sin tid. Forretningsgården har kulturhistoriske verdier som et tidlig eksempel på samlokalisering av flere statlige etater fra 1904, med blant annet tollbod, post, telegraf og sorenskriverkontor.
Bygningen er et fremtredende element i Porsgrunns sentrumsmiljø, der den danner torv sammen med byens rådhus og en fredet bygning fra ca 1750, Michel Seylmagers hus på sydsiden av torvet, Storgata 156. Torvets orientering mot elven gjør anlegget synlig i meget vid omkrets.
Bygningen ligger i skrånende terreng fra Storgata ned mot elva slik at underetasjen har full etasjehøyde ut mot Strandpromenaden. Har derover to fulle etasjer og loft. I loftet innredet en leilighet som er ute av bruk etter at bitrappen ble revet i 1977-79. Oppført i upusset teglmur. Bjelkelag murt i segmentbuehvelv mellom jernbjelker over underetasjen, for øvrig trebjelkelag, slik det var vanlig rundt 1891.
Markant historistisk bygård preget av Hannover-skolens nygotikk med utstrakt bruk av gavler i fasadeuttrykket. Typiske Hannover-former er spesielt den diagonalt stilte gavlen ved det ene hjørnet mot Rådhusplassen i sør, og fasadenes artikulering med risalitter, bruken av resesser i veggflatene og bruken av upusset og formstøpt rød tegl i varierte former som danner profiler og fasadeelementer, gjerne med kontrasterende glasserte tegloverlater slik som her. Typisk for tiden er dessuten bruk av jernsøyler som her også er synlige i fasadens store vinduer i 1. etasje og kan tolkes som uttrykk for datidens modernitet.
Tilbygget fra 1950 mot elven viser noen grad av tilpasning og underordning til den opprinnelige bygningen ved bruk av rød tegl, vertikale fasadeelementer og lave tak.
I 1. etasje bærer gatefasadene nå preg av endringer i vinduenes glassformater og gjenmurte døråpninger.
Materialbruk:
Dører: Helt utskiftet. Hoveddør til gate kopi etter oppr. dør.
Kommentar:
Noe tegl i øvre partier.
Eiendomshistorikk:
Porsgrunn hadde hovedtollsted for Langesundsfjorden fra 1650 da tollstedet ble flyttet fra Skien. Tollstedet lå imidlertid langt syd i byen, fra 1776 på Frednes der det fremdeles står en tidligere tollbodbygning, nå bymuseum. Dette var så tungvint for de mange kjøpmenn som holdt til lengre oppe ved elven at det til slutt ble vedtatt å besørge en mer sentral plassering.
En tomt ved Dampskipsbryggen ble innkjøpt for oppføring av ny tollbod 1899. Kort tid senere fikk man tilbud fra Porsgrunds Brændevinssamlag om å kjøpe den såkalte Reformgården på nabotomten. Bygningen ble ansett som godt skikket og dessuten var plasseringen av betydning med fri adgang til dampskipsbryggen. Reformgården ble innkjøpt og innredet på selgerens bekostning til lokaler for tollbod, post, telegraf og Gjerpen sorenskriverkontor. (St. med. nr. 10 1900-1901 og 1906/1907). Dette var et tidlig eksempel på samling av mange statlige etater i et statens hus.
Denne tollboden hadde en tid også en liten båthavn overdekket med bølgeblikk (1930, 1958, )
Tollstedet ble nedlagt i 1997 og i 1999 flyttet Statsbygg Sør inn.
Entra Eiendom overtok eiendommen ved opprettelsen av selskapet fra 1. juli 2000.
Historikk:
Oppført som forretnings- og leiegård i 1891. Innkjøpt av Tollvesenet i 1904 og ominnredet til kontorer og ekspedisjonslokaler for både tollbod, post, telegraf og Gjerpen sorenskriverkontor. Utvidet med tilbygg mot elven 1949-50. I 1952-53 overtok Tollvesenet Telegrafvesenets lokaler. Etter at tollstedet var nedlagt i 1997, ble bygningen nyinnredet, pusset opp og delvis restaurert av Statsbygg Sør som flyttet inn med egen virksomhet i 1999.
Tidslinje:
1891- Oppført som forretningsgård av Porsgrunds Brændevinssamlag og ble kalt Reformgården. Arkitekt Halldor Børve.
1904 - Innkjøpt av staten til tollbod med mer. Etter ominnredningsarbeider bekostet av selgeren, inneholdt gården følgende lokaler til bruk for Tollvesenet: I kjelleren: 3 tollpakkhus- og ekspedisjonsrom, 1 ildfast rom og 3 lagerrom, til sammen 176 kvm samt to boder til koks med mer. I 1. et.: 2 kontorer for tollkontrollør og tollassistent, 1 tollbetjentværelse og 1 vaktværelse, til sammen 81 kvm. I loftetasjen: Leilighet på 3 værelser og kjøkken som ble leid ut til en tolloppsynsmann. Posten disponerte 4 lokaler i 1. et., til sammen 118 kvm. Telegrafvesenet disponerte 5 lokaler i 2. et., til sammen ca 96 kvm samt forhall med mer og sorenskriveren i Gjerpen tre rom og et lite ildfast rom, til sammen 87 kvm. (St. med. nr. 10 1906/1907).
1917 -1918 Div. reparasjons- og forandringsarbeider i Tollvesenets og Telegrafvesenets lokaler. (St. med. nr. 10 1922).
1949 -1953 Tilbygg i en etasje på høy kjeller oppført langs fasaden mot elven 1949-50. Telegrafvesenets tidligere lokaler innredet til bruk for Tollvesenet 1952-53. (St. meld. nr. 10 1958).
1994 -1997 Tollstedet nedlagt 1. jan. 1994 og fortsatt som en filial av Skien tollsted med tre ansatte til 1997. (Statsbygg ferdigmelding nr. 570/1999).
1997 -1999 Bygningen ble rehabilitert, ombygget og delvis restaurert av Statsbygg Sør til kontorer for eget bruk. Arkitekt: Amlies arkitektkontor. Vinduer og utvendige dører var nyere og ble erstattet med kopier av de opprinnelige. Innvendige dører pusset opp og komplettert med nye kopier. Lettvegger, himlinger, gulvbelegg, bitrapp med mer revet. Mye av dette var fra 1950-1980årene. Opprinnelige rominndelinger og detaljer i stor grad beholdt. Opprinnelige farger og dekor registrert som utgangspunkt for ny og delvis justert fargesetting. Brystpaneler reparert. Enkelte utsmykkete tak restaurert, et rekonstruert. Nye VVS- og tekniske anlegg, ny heis, fullsprinkling. (Statsbygg ferdigmelding nr. 570/1999).
Formål:
Formålet med fredningen er å bevare bygningen som eksempel på en forretningsgård fra 1890-tallet, senere brukt som tollsted og som er en kulturhistorisk og arkitekturhistorisk viktig bygning i norsk historie og Porsgrunns bybilde. Fredningen skal sikre bygningens arkitektur.
Formålet med fredningen er å bevare Porsgrunn tidligere tollsted som en kulturhistorisk og arkitekturhistorisk viktig bygning i norsk historie og i Porsgrunns bybilde.
Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig fast inventar.
Begrunnelse:
Forretnings- og leiegården fra 1891 er tegnet av arkitekt Halldor Børve. Den har kulturhistorisk og arkitekturhistorisk verdi og fremstår som en tidstypisk og representativ bygning for sin tid. Forretningsgården har kulturhistoriske verdier som et tidlig eksempel på samlokalisering av flere statlige etater fra 1904, med blant annet tollbod, post, telegraf og sorenskriverkontor.
Bygningen ble opprinnelig oppført som forretnings- og leiegården i 1891, og tatt i bruk som tollbod fra 1904. Bygningen har kulturhistorisk og arkitekturhistorisk verdi som eksempel på en påkostet bygning for sin tid. Den fremstår som en tidstypisk og representativ bygning og har en betydningsfull plassering ved torget vis a vis rådhuset i Porsgrunn. Bygningen er oppført i en historiserende, nygotisk stil, representativ for perioden, og er samtidig et spesielt og påkostet bygg som utmerker seg i forhold til detaljering, bruk av tegl og med høy håndverksmessig kvalitet. Bygningen er godt bevart og det er også bevart viktige elementer innvendig, der flere av rommene blant annet har rikt utformet brystpanel og himling. Arkitekt er Halldor Børve.
Kommentar fra SKE:
Gruppe 1: Bygninger/anlegg med svært høy kulturhistorisk verdi
VERNEVURDERING
Bygningen er av høy kulturhistorisk og arkitekturhistorisk verdi. Den ble ikke oppført som tollbod, men knyttes til tollvesenets virke i byen. Bygningen er representativ for perioden, og samtidig et spesielt og påkostet bygg som utmerker seg i forhold til detaljering, bruk av tegl og med høy håndverksmessig kvalitet. Det er godt bevart og det er også bevart viktige elementer innvendig.
Som følge av en kulturminnevurdering er det sannsynlig at anlegget blir fredet etter lov om kulturminner. Ved en slik fredning vil sansynligvis også de opprinnelige delene av interiørene inngå.
Opprinnelig byggherre:
Porsgrunds Brændevinssamlag
Opprinnelig arkitekt:
Haldor Børve
Kilde:
Entra verneplan
Kullgrop Form: Rektangulær Ytre mål: 6x6m Indre mål: 1,2x1,5m Bunnplan: 1x1,2m Reg. dybde: 60cm Vollen som er ca 20cm høy er noe skadet av på grunn av stier som går over vollene. Gropa er bevokst med mose, lyng, einer og fjellbjørk. Gropa ligger relativt flatt rett N for ei myr.