HELLEFJORD, gnr. *184a. c. 185. Hellefjord, *184b Ytre og Indre Hellefjordstrand (= 4/2, 4/5) (Sørøya; Sørøysund sogn).
”I 1668 nævnes, at der fordum har været Kirker i Forsøl og Hellefjord” (NG 123).
”Tradisjonen om kirke og kirkegård er fortsatt levende (…) På bruket Strand (448c i Sørøysund) hos Edvin Albrigtsen er ei tuft mellom fjøsen og flomålet, som det synes ei langkirke med skip, kor og tilbygd inngang på øversida av skipet (mot nord). Tufta var godt synlig, men grunnet grasvoksteren var det ugjørlig å få noen sikre mål og sikkert omriss [skipet ca. 13 x 7 m, koret ca. 6 m i kvadrat, tilbygget ca. 3 x 2 m; avstand til flomålet 3-5 m]. Tufta synes som en langstrakt opphøyning i terrenget men uten tydelige murer. Men eieren opplyser at en god del stein er rydda vekk, bl.a. store ’hjørnesteiner’. Den ligger i retning ØSØ-VNV. Det er på dette stedet tradisjonen plasserer kirka.
Etter samme tradisjon skal kirkegården ha stått oppe på bakken ved sommerfjøsen, og eieren opplyser at der før stod et gjerde i vinkel, med ca. 30 m lange ’armer’, fint oppmurt med steinheller og torv. Denne muren er nå rydda vekk, og ingen spor var å se i det tette graset, men det er sannsynlig at rester kan skjelnes når graset er nyslått.” (H.D. Bratrein 8/7 1966).
Trædal (2008:331) mener lokaliteten ligger ”på blindsiden” av Sørøya og er noe utypisk for tidlige kirker, men at tradisjonen er vanskelig å vurdere. (Tekst fra Jan Brendalsmo, NIKU 15.08.2016)
HELLELAND (hovedkirke), gnr. 47 (= 107) Prestegården (Helleland sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 107) Prestegården, hvis opprinnelige navn er Helleland (NG 74), er i 1380 (Hællilandhs kirkiu, DN XXI:157). I 1429 ble presten ved kirken dessuten omtalt som prost (DN IV:840). Ca. 1620 var Helleland hovedkirke med annekser på Heskestad og Bjerkreim. Til samme tid ble all tiende svart som korn og andre varer (St.S. 269f). Kirken står ute på en odde ved vestbredden av Gya. Den eldste kjente kirken på stedet ble reist i 1629. Den var trolig en langkirke i tømmer, da det finnes materialer fra denne eldre kirken i den nåværende (Kirkeguide). I 1832 ble nåværende kirke reist til erstatning for den eldre kirken. Det er uvisst hvorvidt kirkene er blitt reist på samme tuftsted, men de er klart lokalisert innenfor kirkegården. Trolig er tuftstedet det samme, da eldre gravstøtter står nær/rundt nåværende kirke. Nordvest for Prestegården, oppe i heia, heter det Prestmyra. Mot nordvest, opp fra (bnr. 4) Krossen, løper et gammelt veifar, Prestvegen, som ender i tunet på (5) Bjerkreim – anneks til Helleland. (kartreferanse: AO 013-5-4). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21 - oppdatert tekst 2016)
Beskrivelse fra lokalitet:
Fornminne: Rundaktig røys. Dårlig markert. Ganske godt synlig. Svakt toppet profil med bratere sider. En del rund- og kantstein synlig i NV-kant og SV-kant (tverrmål 0,15 - 0,60 m). Lyng og mose. Mål: tverrmål ca 8 m, høyde ca 1 m.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Diameter: 6-7 Høyde: 0,3m. Røysa er så overtorvet at ingen stein er synlig. Ligger på den N-ligste delen av en knaus. Type: Rundrøys.
HEM, gnr. 92 Hem øvre (Hem sogn). Den romanske (?) steinkirken, som har rektangulært skip og smalere, rektangulært kor står på et lite jordstykke under (gnr. 31) Svarstad prestegård, men denne lille parten er skilt ut fra (92) Hem øvre. Til opphavsgården da kirken ble reist må iregnes (dagens gnr. 91) Hem nedre. I 1604 utgjorde Hem 3 fullgårder. Siden det mangler en del blader i RB (s. 86) er jordegodset til Hem kirke ca. 1400 ukjent. Det er likevel klart at det på denne tiden lå landskyld til både mensa og fabrica ved Hem kirke (jfr. RB 86 note 2). En sterk indikasjon på et tidligere prestbol ved kirken finnes i og med at Hem ødegaardt på 1570-tallet ble brukt direkte under Svarstad prestegård (St. 84). Til samme tid lå det en liten skyldpart i Kirkeløcker baade til fabrica ved Hem kirke (St. 85), men det er ukjent hvilken gård disse lå til ¿ eventuelt kan det ha vært stykker under kirkestedsgården.
HEMNE STA. MARGARETHA, gnr. 101 Kirksæter (Hevne sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 101) Kirksæter i Hemne er i 1589 (Sanctæ Margrettæ kircke wdi Hemne, Thr.R. s. 74), men fram til 1815 hadde den et middelaldersk alterskap og som antyder en langt høyere alder for kirkestedet. Hemne var da residerende kapellani under Hitra/Dolm prestegjeld men ble skilt ut som eget prestegjeld fra 1765 med Vinje som annekskirke. Mest sannsynlig var det andre generasjon kirkebygg som stod på Kirksæter da Schøning besøkte bygda i 1774. En kirke på stedet brant etter lynnedslag i 1815, og denne var en enskipet langkirke av stavverk, trolig fra senmiddelalderen, og som på 1600- og 1700-tallet var blitt utvidet med korsarmer av lafteverk. Det er denne kirken med korsformet grunnplan som Schøning beskriver (I:83f): “Ved bemeldte Bund [af Hefnefiorden] ligger Gaarden Kirkesæter, saa kaldet, fordi der staaer Hefne Hoved-Kirke. Der har og tilforn Præste-Gaarden været (...) Hefne Hoved-Kirke er en temmelig anseelig Træe-Bygning, opført i Form af en Kors-Kirke, midt paa hvilken staaer et lidet Taarn og Spir. Den er bleven indviet St. Margrete til Ære, den kaldes derfor St. Margrete Kirke”. I 1817 ble den nåværende kirke, en tømmerbygning med åttekantet grunnplan, innviet på samme sted som den forrige (Brendalsmo 2006:420f m/ref.). En rygg inne i fjellet sørøst for kirken heter Klokkarhaugen. Schøning har følgende opplysninger om stedets fornminnebestand (I:85f): “(...) om en Kiæmpe-Høi, beliggende under Gaarden Kirksæter, tæt hos Stranden, havde man liigeledes den Sagn, at i den laae skiult en stor Skat; thi man saae der, saa sagde man, ofte Ild brænde. Major Holck, som da boede paa Kirksæter, lod derover giøre et Forsøg paa at opkaste bemeldte Høi: men Skatten var borte, og man fandt deri kun endeel smaae Metal-Ringe. Paa samme Gaards Marke, ved Stranden ligge, foruden bemeldte, mange Kiæmpe-Høie i en Rad efter hinanden, og paa en Huusmands-Plads under Gaarden Vissø, tvende saa kaldte Kiæmpe-ringe eller runde Kamp-Pladse”. I 1904 ble det undersøkt en svært velutstyrt mannsgrav fra merovingertid på Vesse (Vestre Sodin). 60 år tidligere var det blitt funnet en myntskatt på gården, sannsynligvis nedlagt kort etter 1020. 30 år før dette hadde stiftsprost Angell sendt inn to ”gullgubber” til Nationalmuseet i København, funnet på Kjørse under dyrkingsarbeider (Hallan 1959:38ff, jfr. Rygh 1880:36). Samtlige funn vitner om en høvding og gården var da også en storgård, med samlet skyld i 1661 (s. 11ff) for Kirksæter (Kyrkjusoðin) og (102) Vitsø (vestri Soðin) på 6 spann. Nabogården sør for kirkestedet oppe på moreneryggen heter Skeidet. På dennes grunn ligger det fortsatt et gravfelt, omlag 300 m sørøst for kirken. Andre synlige fornminner er det ikke i dag oppe nær kirken. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70)
HEMNES, gnr. 65 Hemnes (Hemnes sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 65) Hemnes er i 1589 (Hemnis kircke wdi Raen, Thr.R. 79), det nåværende tettstedet Hemnesberget. Nåværende kirke, en tømmerbygning med korsformet grunnplan, ble reist i 1872. Den ble bygd rett sør for den eldre kirken på stedet. Ifølge kirkeregnskapene for perioden 1655-61 ser det ut til at ny kirke sto ferdig i 1658, en tømmerbygning med korsformet grunnplan og tårn over korsskjæringen. Kort etter, i 1742, ble ny kirke reist etter at den gamle var revet. Nykirken ble bygd og utformet på samme vis som den nyss revne. 1742-kirken ble revet i 1872 og deretter solgt og ført opp ved Senjens Nikkelverk, for så da nikkelverket ble nedlagt å bli satt opp på Helgøy. Hemnes kirke var den av Helgelandskirkene som ved inngangen til nyere tid skal ha vært i besittelse av de største landskyldinntektene (Jacobsen 1997:20, Brygfjell et. al. 1972). Det framgår ikke av litteraturen hvorvidt samtlige kirke eldre enn den nåværende sto på samme tuftsted. I 1589 lå Hemnes som anneks til Alstahaug hovedkirke (Thr.R. 79), i 1743 var Hemnes (af træ) hovedkirke (Hemnæss eller jndre Raens præstegield) med ”Moe annexkirke, af træ, paa botten af Nordre Raensfiord, nær ved hvilken en finneskole med missionaire holdes” (Mordt 2008:173). Det finnes indikasjoner på et tidligere prestebol til kirken på Hemnes, ved at nabogården mot øst heter (64) Prestenget. Dette navnet er belagt så tidlig som i 1567 (NG 132). Denne gården ble reservert som presteenkesete da Hemnes ble eget sognekall i 1736 (Jacobsen 1997:35). Kirkegården rundt kirken er ikke lenger i bruk. Etter løyve i 1886 ble det etablert ny kirkegård litt nordøst for kirken, og denne er i ettertid utvidet i flere omganger (Jacobsen 1997:7). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-81).
Nåværende kirke ble reist 1878 på (gnr. 67) Trøim om lag 1 km sør for Skodvin - Hemsedal gamle kirkested - lenger ned i dalen, og den eldre stavkirken på (68) Skadengård (= Skodvin) ble revet 1882 (NG 122).
Lokaliseringen av kirkestedet er uavklart. Bakgrunn for grov lokalisering er dette: Kirken stod etter tradisjonen på (gnr. 127) Melbys grunn like vest for Hen-gårdene og rett sør for veien til Dingtorp. Svillsteinene var på 1700-tallet blitt benyttet til grunnmurer på Hen søndre, og på en stor stein skal det ha vært et innhogd kors ca. 3 tommer høyt, med skrå korsarm og sirkulært markerte ender (NK 60). Det har vært foreslått at en romansk tympanon som tidligere lå i en grunnmur på (111.112.117.118.119) Skjør skulle stamme fra Hen kirke, men mer sannsynlig kommer den fra den romanske ¿ senere ombygde ¿ Eidsberg kirke (Berg 2001). Steinens størrelse, ca. 2 m bred, tilsier at den har tilhørt en meget stor steinkirke. Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper bør så vel Melby som (dagens gnr. 129. 130) Hen søndre og nordre, (128) Svenneby og (131) Krosby vestre kunne regnes til opphavsgården i tiden da kirken ble reist (jfr. NG 147). Navnet Krosby antyder et tidligere kors i friluft på gården. I 1401 ble Hen kirkes jordegods lagt til Eidsberg kirke (RB 169), hvilket sterkt antyder at kirken da ble lagt ned. Verken kirke eller sogn er nevnt i kilder yngre enn 1401. I kirkens landskyld, som ble ført i 1401, ble det ikke ført prestbol til kirken. Det lå heller ingen bygselparter i Hen til Eidsberg hovedkirkes mensa på 1570-tallet (St. 18f) og som kunne ha indikert et tidligere prestbol ved Hen kirke. I 1400 skulle biskopen under visitas ligge her [dvs. Eidsberg] ok firir kapellor iiij neter thoo hafuum wer æi mæira leghet en iij neter ok tekit vi hudir j cathedraticum (RB 565). Kapellene det gjaldt var Hen, Trømborg, Hærland, Folkenborg og Tenol.