Kraftstasjonen ble påbegynt i 1916 og overtatt av Telemark fylke i 1919. Den utnytter 64 meters fallhøyde i Nisserelva og har en særegen løsning med rørinntak i front. Bygget er tegnet av Thorvald Astrup og representerer romantisk kraftarkitektur. Anlegget omfatter dam, rørgate, ventilkammerhus og stasjonsbygg, samt rester etter Treungenbanen. En byggestrømsstasjon fra anleggsperioden er også bevart. Kraftverket ble utvidet i 1930- og 1950-årene og er fortsatt i drift med nyere aggregater.
Vrangfoss og Eidsfoss sluser er del av Bandak–Norsjøkanalen, åpnet i 1892 for å lette tømmerfløting og transport. Vrangfoss har fem slusekamre og en løftehøyde på 23 meter, og var den mest krevende å bygge. Dammen, bygget i stein fra lokalt brudd, er fortsatt Norges høyeste. Eidsfoss har to slusekamre og 10 meters løftehøyde, og er bevart slik det ble bygget i 1891. Til slusene hører boliger, driftsbygninger og grøntanlegg, utformet etter kanalens hierarki. Smia ved Eidsfoss og slusevokterboligen i sveitserstil er fredet.
Ulefoss ligger ved utløpet av Eidselva, der vannkraften har vært brukt siden 1500-tallet. Ulefoss jernverk ble etablert på 1600-tallet og drives fortsatt av Cappelen-familien. Herregårdslandskapet inkluderer Ulefos hovedgård, oppført i palladiansk stil i 1807, med park i engelsk landskapsstil. Holden og Lille Ulefos er også del av miljøet. Tettstedet Ulefoss vokste fram rundt jernverket, med arbeiderboliger fra 1700- og 1800-tallet. Bandak-Norsjøkanalen, åpnet i 1892, har sluser som fortsatt drives manuelt. Ulefoss sluse har tre kamre og 10,7 meters løftehøyde. Kanalens bygninger viser sveitserstil, jugendstil og funksjonalisme, og ble fredet i 2017.
Heddal ligger i Notodden kommune, og kulturmiljøet omfatter Heddal stavkirke, prestegård, kirkegård og gårdslandskapet rundt. Stavkirken ble oppført på 1200-tallet og har gjennomgått flere restaureringer, men har bevart sin opprinnelige karakter. Prestegården, med bygninger fra 1700- og 1800-tallet, ligger i nær tilknytning til kirken. Gårdene rundt har røtter tilbake til middelalderen og viser kontinuitet i bosetning og jordbruk. Landskapet er preget av dyrket mark, åser og skog, og danner en ramme rundt kirkestedet. Området har vært et religiøst og sosialt sentrum i regionen i århundrer.
Lifjell i Notodden kommune omfatter stølene Gavlesjå, Aslakstul, Tjønnstul, Lindeburoe, Ulevatnar, Sonstul og Hollane. Stølsdriften har røtter tilbake til 1700-tallet, med bygninger og tufter som dokumenterer eldre bruk. Fjellstølene ble brukt fra St. Hans til midten av september, og var viktige for å sikre vinterfor. Flere gårder delte støler, men hadde egne bygg. Turisttrafikk startet på slutten av 1800-tallet, og tre av fire turisthytter er bevart. Spor etter skogsdrift og tømmerfløting finnes ved Gavlesjå, Kruvla, Løyningen og Movatn, med dammer og hytter fra 1700- og 1900-tallet. I dag brukes området til beite, friluftsliv og jakt, med begrenset hyttebygging.
Svelgfoss var stedet for Norsk Hydros første hydroelektriske kraftstasjon og boliganlegg, bygget fra 1905–1913. Arbeiderboliger, eneboliger for ingeniører og «Egne Hjem»-hus, skole og vaskeri ble oppført for å støtte driften og stabil strømforsyning. Fougner-villaen markerer avslutningen på boligreisingen. Kulturmiljøet omfatter også den fredede tømmerrenna fra Kloumannsjøen til Tinnfossen, 4193 meter lang og den lengste i Norden, med bruer, tunneler og fløterstue, som illustrerer samspillet mellom skog, fløting og kraftproduksjon.
De opprinnelige kraftstasjonene er i dag erstattet av moderne anlegg. Mange boliger er solgt, ombygd eller revet, men to eneboliger, en tomannsbolig og fire firemannsboliger har godt bevarte fasader. Kulturmiljøet er fortsatt lesbart og har stor historisk, opplevelses- og kunnskapsverdi.
Jugendbyen ligger i sentrum av Notodden og omfatter bebyggelsen ved Telegata, Storgata og Torvet. Området ble planlagt som merkantilt sentrum med rutenettstruktur initiert av Hydros aktører i 1904. Mellom 1905 og 1915 ble det oppført 37 murgårder, hovedsakelig i jugendstil, tegnet av arkitekter som Astrup, Blix, Hansson og Børve. 26 av disse er bevart. Hydro bidro til planleggingen, mens både offentlige og private aktører stod for utbyggingen. Området dokumenterer industriens innflytelse på byutvikling og arkitektur.
Vallermyrene leir ble etablert av den tyske okkupasjonsmakten som mottaks- og transittleir for hester, og hadde kapasitet til 600 hester. Det ble oppført staller, ridehaller, forlegningsbrakker, messebygg og ridevolt. Etter krigen ble leiren brukt av det norske forsvaret som utskipningsleir for sivile tyskere, og var i bruk fram til 2004. I dag brukes området til rideskole og lager. Leiren er den eneste bevarte militærleiren fra okkupasjonstiden i Norge, og har høy historisk verdi. Den militære infrastrukturen og funksjonen som hesteleir har satt tydelig preg på området.
Gjerpensdalen og Fossum er et aktivt jordbrukslandskap med gress-, grønnsaks- og kornproduksjon, og rikt på kulturminner. Arkeologiske funn viser kontinuerlig bruk siden steinalderen. Helleristninger fra Fossum er unike i nordisk sammenheng, med motiver som hjortetråkk og skålgrop-skip. Jernalderens bygdeborger og gravfelt vitner om strategisk betydning. Gjerpen kirke ble oppført ca. 1150, og Ballestad kirke lå under Gjerpen. Gruvedrift startet ved Fossum på 1500-tallet med Glasergruva, Norges eldste jerngruve. Fossum Jernverk var i drift til 1867. Løvenskiold Fossum Hovedgård fra 1811–1818 er et hovedanlegg fra empiretiden. Ibsens barndomshjem Venstøp og Frogner hovedgård, brukt som skole fra 1913, er også del av landskapet.
Skotfoss har røtter tilbake til 1500-tallets oppgangssager, men utviklet seg til et industrisamfunn etter etableringen av tresliperiet i 1872 og Skotfos Brug i 1891. Fabrikken ble Nord-Europas største papirfabrikk og fikk tilknyttet Skandinavias første elektriske jernbane. Boligbygging og samfunnsfunksjoner som kirke, skole, Folkets Hus og Festiviteten fulgte raskt. Arbeidere og funksjonærer kom fra inn- og utland, og bidro til et aktivt lokalsamfunn med forretninger, idrett og fagforeninger. Løveid sluse, sprengt ut i fjell og åpnet i 1861, er en del av Telemarkskanalen og var viktig for tømmerfløting og varetransport fram til Bratsbergbanen åpnet i 1917.